JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Der boka «Skyggebilder av Storbritannia» av Øivind Bratberg er skrevet i 2013 og dermed handler om tida før Brexit, er Annette Groths bok av fjoråret «Hva nå?» ei bok om tida etter Brexit. Og mens Bratbergs bok er en mer akademisk anlagt bok, refleksjoner rundt et skrivebord etter lesning av mye litteratur, er Groths tekst en reisereportasje. Men så er da også Groth journalist – ja, mangeårig NRK-korrespondent i Storbritannia (fra 1991-2000).

Og mens Bratberg aldri visste hvordan det ville gå med Storbritannias forhold til EU (som var blitt mer og mer anstrengt), så er Groths problem at verken hun eller så mange andre veit hva som vil skje med britene nå etter at Brexit er et faktum og forhandlingene begynner å nærme seg sluttfasen.

Groths metode er altså den journalistiske reportasjen. Hun har reist rundt i alle delene av Storbritannia: Skottland, Nord-Irland, Wales og England. Og hun har snakket med folk. Ikke bare om hva de stemte – remain or leave – men også om hvorfor de stemte det de gjorde, og om hva de tror vil skje nå. Med samfunnet, med jobbene – med forholdet til Europa. For det er ingen tvil om at folkeavstemningen på fotballøya har skapt en dyp kløft i befolkningen.

Ved siden av reportasjene har Groth også flettet inn noen miniportretter av de mest sentrale politikerne i denne prosessen – som Theresa May, Boris Johnson og Jeremy Corbyn, for å nevne noen. Dermed blir det også ei bok som gir et fasettert bilde av det moderne Storbritannia – et land som i dag virker ganske delt. Eller som Groth skriver mot slutten av boka: «Etter folkeavstemningen ble det konkludert med at britene nå sto steilt mot hverandre. Unge mot gamle, by mot land, velutdannede mot ufaglærte.»

Groth stiller spørsmålet om Brexit var folkets protest mot eliten. Langt på vei svarer hun nok ja på det spørsmålet. Samtidig undersøker hun om britene egentlig skjønte konsekvensene av hva de stemte på – særlig de som stemte «leave». Her går hun langt i å antyde et «nei».

Skulle jeg ønsket meg noe mer av denne boka, måtte det være en mer tydelig stemme fra forfatteren sjøl. Hun har nok i litt for stor grad gjort det journalister etter mitt skjønn litt for ofte gjør – også når de skriver bøker – å skyve kildene foran seg. Mer analyse, noe mindre intervju – det hadde styrket teksten.

Likevel er det blitt en bok vel verdt å lese. Hvordan denne historien ender, er det fortsatt ingen som veit. 29. mars 2019 er deadline – da skal Brexit være et faktum. Da vil det enten foreligge en avtale med EU eller ikke for Storbritannia. Det er vel ikke helt utenkelig at det dermed kommer flere bøker om temaet om ikke altfor lenge. Groths bok kan i så fall leses som en inspirerende forrett.