JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Psykolog og samlivsekspert Sissel Gran er noe såpass sjelden som en bestselgende sakprosaforfatter. «Kjærlighet i hastighetens tid» fra 2004 er bare ett av flere eksempler på bøker hun har skrevet som har «tatt av». Og det er kjærligheten hun har spesialisert seg på. I mange av dens former, men først og fremst den mellom mennesker – enten den er lykkelig eller ulykkelig, enten kjærligheten medfører glede eller sorg. For den gjør som kjent begge deler.

Ikke sjelden viser sakprosaforfatter Gran til skjønnlitterære verk – hun er et lesende menneske. Og det veit de av oss som driver med sånt: det er mye god terapi i gode fortellinger. Vi lærer noe om hvordan andre lever og om hvordan det er mulig å leve. De som mener skjønnlitteratur bare er dikt og forbannet løgn bør fortest mulig ta seg en tur på biblioteket.

Men årene går også for Sissel Gran. Hun blir som alle oss andre eldre. Årets bok fra hennes hånd handler derfor nettopp om aldring. Ikke bare andres, men også hennes egen. Gran har alltid vært flink til å trekke veksler på levd liv, ikke minst det livet hun sjøl lever og har levd. Sånn også i «Inni er vi alltid unge». Og kjærligheten er ikke helt parkert i denne boka heller.

Boka tar nettopp utgangspunkt i denne tittelen. Forundringen over at de aller fleste av oss har vanskelig for å forstå hvorfor vil eldes. Eller mer presist: Hvorfor vi ikke ser den samme personen når vi ser oss i speilet som de som ser oss utenfra gjør. Vi tror kort og godt at vi er en del yngre enn vi faktisk er.

Dette skyldes flere ting. Gran drøfter flere av dem. Det kan være skam, det kan være redsel og angst, det kan være ren fortrengning. Eller gjerne en kombinasjon av flere ting. Og vi bruker en del krefter på denne prosessen. Også mentale krefter.

Gran er som nevnt psykolog – hun er en akademiker som har språk og terminologi for menneskelige relasjoner og følelser. Samtidig er hun flink til å hente fram konkrete situasjoner sånn at også lesere uten den samme faglige ballast henger greit med. Og hun er ofte personlig, men aldri privat.

Bøker om aldring kan fort bli mørke, litt klagende og sytende. De kan bli fulle av sykdomsbeskrivelser eller gode, velmente råd om hvordan du skal få en god alderdom – og kanskje helst leve lengst mulig. Det fins jo nesten en hel industri for sånt, kanskje særlig i USA. Den amerikanske forfatteren Barbara Ehrenreich, som Gran også drøfter tankene til, har skrevet forbilledlig om denne prosessen. Det samme har den franske feministen og filosofen Simone de Beauvoir gjort – også en forfatter som løper som en rød tråd gjennom Grans bok.

Men sjøl om Gran avslutter boka med en solid litteraturliste over interessante bøker både av skjønn- og faglitterær karakter som hun har hentet inspirasjon fra, og vi som lesere kan dykke ned i for å bli enda klokere, er det psykologens egne refleksjoner som utgjør bokas grunntanker.

Gran har mye positivt å si om alderdommen. Men vi trenger litt flaks. Det er ikke sånn at bare vi trener mye, lever fornuftig (hva nå dette måtte være?) og spiser sunt og godt, så ordner alt seg. Livet er ikke sånn. Og aldringen – alderdommen – har sine egne mysterier.

Gran er heller ingen moralist. Denne boka handler ikke om hvordan vi skal og bør leve livene våre når vi modnes. Snarere inviterer Gran – og boka hennes – til å tenke gjennom de prosessene de fleste av oss går gjennom når årene av levd liv setter sine spor. Ikke bare i form av rynker i ansiktet, tap av hår eller skifte av hårfarge, skrantende helse eller andre plager – nei, også mentale endringer som er langt vanskeligere å få øye på.

For det er nettopp dette som for mange av oss er paradokset: Vi sliter med å forstå at vi er akkurat så gamle som årstallet vi er født indikerer. Det er kanskje først når vi begynner å føle at vi blir oversette, at resten av «verden» ikke tar hensyn til oss lenger, at vi begynner å bli klar over at speilbilde bedrar.

Sissel Gran er med sine bøker flink til å sette i gang tanker og refleksjoner hos sine lesere. Med «Inni er vi alltid unge» har hun klart det igjen.