JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det æ’kke no’n løsning på livet – det kunne vært tittelen på Sofia Haugans dokumentarfilm om sin far Kjell Magne Haugan, en film som er så langt unna Hollywood det er mulig å komme. Her mangler bølgeskvulp fra Californias kyst, her mangler glamour og røde løpere, her mangler happy ending og Sunset Boulevard.

Men vi møter Kjell Magne, en alkoholisert og kriminalisert mann på 54 år som ikke takler livet. Han har nettopp sluppet ut av fengsel etter en dom på 19 måneder. Fengsel er ikke noe for Kjell Magne, han er et menneske som ikke orker å leve innesperret, ikke orker å leve livet sitt der han må hjelpes av andre. Derfor stjæler han til livets opphold når dette er nødvendig. Og tar straffen for det. Ikke med lett hjerte. Han digger det ikke, men har få andre valg.

Kjell Magne har ADHD. Og som andre med samme diagnose har han tidlig i livet funnet ut at han trenger noe som kan roe ham ned, han trenger amfetamin – dopet for superaktive, dopet som gir dem en midlertidig ro. Skjønt, han doper seg med en del annet også. Det er jo ofte sånn det går.

Sofia, hans datter, bestemmer seg for å hjelpe ham. Hun vil ha ham til å bli nykter, hun vil hjelpe ham til å få et eget liv. På tide, mener Kjell Magne – han begynner å trekke på årene. Han vil ut av helvete, men lett er det som kjent ikke.

Men aller mest ønsker far og datter å bli kjente med hverandre – de har nemlig ikke hatt noen kontakt på mange år. Og en måte å bli kjente med hverandre på er å lage film sammen. Derfor lager Sofia filmen om sin far.

Noe av det fine med Røverdatter er at selve filmingen også blir et tema. Det legges aldri skjul på at det filmes, de som er med henvender seg direkte til oss som seere. Det bryter opp fortellingen på en konstruktiv måte. Og med håndholdt kamera i mange og lange filmsekvenser, gir dette et svært spesielt filmspråk som sjølsagt bringer tankene inn på dansk dogmefilm a la Trier-brødrene. Samtidig «letter det opp» et tema som i utgangspunktet er blytungt.

For Kjell Magne er jo narkoman og en livsløgner av rang. Sofia stiller han en mengde spørsmål underveis om hvorfor han vil seg så vondt, hvorfor han ødelegger livet sitt på denne måten – hvorfor han ikke bare kan kutte ut? Kjell Magne klarer sjølsagt ikke å svare – han veit like lite som oss andre hva som er meningen med livet. Han kjenner ikke en gang meningen med sitt eget liv. Men han ønsker seg sterkere enn noe annet at det fins en mening der. Sofia vil ha sin far inn på rehabilitering, men heller ikke dette viser seg å være enkelt.

Det er en utrolig hudløs film Sofia Haugan har skapt. Ikke bare er hun nådeløs med seg sjøl som en aktiv deltaker i filmen, filmspråket og kameraføringen går svært tett innpå faren også. Dessuten er det en fortellerteknikk her som lar det meste ligge under og mellom linjene – dette er noe så sjeldent som en film som kan sammenlignes med det berømte isfjellet der det aller meste ligger under overflaten. Det som i litteraturen kalles undertekst og blant annet har den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway som ett av sine forbilder.

Mye skyldes sjølsagt det vanskelige temaet: Livet og dets mange vanskeligheter. Hvorfor går det galt med noen, men ikke med andre? Hvorfor gikk det galt med meg? Og hva vil det si at det går galt?

Røverdatter er en sterk og berørende eksistensiell film. Går du uberørt ut av kinosalen etter å ha sett denne, er du en kald fisk. Samtidig er det en varm film, en film og en fortelling om mennesker som bryr seg om hverandre. Ikke bare er Sofia glad i sin far, det er gjensidig. Språket de har til rådighet er til tider famlende, preget av usikkerhet og mistenksomhet. Av og til er taushet nok. De er av samme kjøtt og blod, de er begge annerledes – de er verken A4 eller mainstream. Og takk og lov – de vil heller ikke være det!

Vi som veit at livet ofte ikke går på skinner, vi som veit at livet ofte ikke er en dans på roser, vi som veit at livet har sine utfordringer får næring av sånne filmer som Røverdatter. En film som er totalt fri for moralisme, totalt fri for klisjeer og totalt fri for løsningen på livets eneste store gåte: Livet sjøl.