JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det kom nylig ut to romaner på norsk av Annie Ernaux – «Hendelsen» og «Årene». To år før det gjenopptrykket Gyldendal en av den franske forfatterens tidligere bøker, nemlig den som bærer den norske tittelen «En lidenskap» - en kort roman fra 1991 (som kom første gang på norsk i 1993). Ernaux er i ferd med å få en slags revival her hjemme. Og som det aller meste av det hun har skrevet er også denne romanen sjølbiografisk. Og intens.

Handlingen er forholdsvis banal og enkel – og nærmest klisjéaktig. En enslig kvinne møter en gift mann til utallige stevnemøter. Og som det helt i starten heter: «Fra september i fjor har jeg ikke gjort annet enn å vente på en mann, at han skulle ringe og at han skulle komme til meg.»

Denne mannen kaller jeg-fortelleren bare A. Han er østfra, det vil si ett eller annet sted i Øst-Europa. Jeg-fortelleren er besatt av ham, hun kan nesten ikke vente til de treffes igjen. Og igjen. På et hotellrom eller ett eller annet egnet sted. For de sitter ikke bare og ser hverandre dypt inn i øynene.

Lidenskapen er altoppslukende. I hvert fall for henne. Men de er altså ikke sammen hele tida, det er noe av poenget her, avstanden og fraværet er noe som stimulerer lidenskapen. Ernaux skriver: «Foran TV-en om kvelden undrer jeg på om han så det samme programmet eller den samme filmen som meg, særlig hvis det handlet om kjærlighet eller erotikk, hvis handlingen hadde noen likhet med vår situasjon.»

Mannen A har innstendig bedt jeg-fortelleren om ikke å skrive ei bok om ham. Det neglisjerer hun glatt. Skjønt, hun mener dette ikke er ei bok om ham, men om noe helt annet. Og det har hun jo for så vidt også rett i. Hun skriver: «Jeg har bare satt ord – som han sikkert ikke kommer til å lese, som ikke er bestemt for ham – på det som hans eksistens, helt av seg selv, har gitt meg. En slags overført gave.»

På nærmest uforklarlig vis har Annie Ernaux igjen klart å skape en medrivende fortelling – ja, stor romankunst ut av ett av virkelighetens sterkeste pasjoner – den mellom kvinne og mann. Her er det ikke bare lidenskapen som blir altoppslukende, men også teksten i seg sjøl.

Med boka følger også et innsiktsfullt etterord av Sandra Lillebø.