TØFT TEMA: Det har aldri vært lett å skrive om 22. juli, verken som journalist på jobb for Dagsavisen eller som forfatter, sier Stian Bromark. Denne uka utgir han sin andre bok om terrorangrepet.
Jan-Erik Østlie
«Ingen fred å finne, 22. juli–10 år etter»
Ap har vært tause for lenge, mener forfatter Stian Bromark: – Snakk om 22. juli og lær av det
Forfatter og journalist Stian Bromark har skrevet bok om de psykologiske langtidsvirkningene av terroren 22. juli og om hvordan en opprivende samfunnsdebatt har bidratt til å gjøre det enda verre.
Nina.hanssen@lomedia.no
– Vi har gjort det umulig å snakke om 22. juli uten at det blir vondt og vanskelig. Nå må vi lære av dette, slik at de neste ti årene blir fredeligere, sier journalist og forfatter Stian Bromark.
Vi møter Bromark på Youngstorget bare et steinkast unna kontorlokalene til forlaget Res Publica, der han jobber som redaktør.
Denne uka er det han selv som utgir bok, sin andre om 22. juli, og som har fått tittelen «Ingen fred å finne, 22. juli–10 år etter». Tittelen har han hentet fra et essay av journalist og motstandsmann Sigurd Evensmo.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik: – Terroren har preget oss mer enn vi har klart å erkjenne
Urolig over utviklingen
– Tittelen på den siste boken fanger uroen over samfunnsutviklingen, de psykiske arrene og de opprivende samfunnsdebattene som har sørget for at 22. juli har forblitt et åpent sår, sier han.
Foran oss sitter en alvorlig mann som reflekterer over at det aldri har vært lett å skrive om 22. juli, verken som journalist på jobb for Dagsavisen, eller som forfatter. Likevel skinner Bromarks brennende samfunnsengasjement og omsorg for dem som er rammet gjennom i det han sier og gjør.
Som skribent har han lenge undret seg over at det aldri ble tatt noen skikkelig oppgjør med politisk høyreekstremisme og terrorisme etterpå.
– AUF har i altfor stor grad blitt overlatt til seg selv og har måttet rydde opp i mange av skadevirkningene av terrorangrepet på egen hånd. De har stått på for å få 22. juli inn i skolepensum, et permanent 22. juli senter i regjeringskvartalet, et demokrativerksted på Utøya og ikke minst har de fått gjennomgå i debatten og rettssaken om minnesmerket. Heldigvis har nå både LO og Arbeiderpartiet kommet mer på banen, sier han.
Men det er ifølge Bromark fortsatt store motsetninger og mye polarisering i samfunnet.
– Noen erkjenner ikke at vi har rasisme i Norge, mens andre synes dette er det største problemet vi har. Kampen står på midtbanen. Derfor må folk på den moderate høyresiden forstå at det betyr noe hvilke ord man bruker om andre mennesker og om angrepet, sier han.
Mye lest: Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya
Var selv AUF-er
Etter videregående skole meldte Bromark seg inn i Oslo AUF og hadde flere verv før han viet sitt yrkesliv til journalistikken. I dag har han ingen partitilknytning og jobber til vanlig som forlagsredaktør og redaktør i Agenda Magasin, men er fagorganisert i LO-forbundet Arbeiderbevegelsens Presseforbund, APF.
Bromark ga ut sin første bok om terrorangrepet i forkant av rettssaken i 2012. Og han dekte selv rettssaken for Dagsavisen, sammen med kollega Hege Ulstein.
I sin nye bok belyser han det faktum at samfunnsdebatten påvirker den psykiske helsen til de som er rammet. Han skriver om ti turbulente år, der mange sliter med å komme videre.
– Historiene som folk forteller, har likhetstrekk med samfunnet. Norge har heller ikke bearbeidet 22. juli på et godt vis, sier han.
Vendepunkt
Stian Bromark mener debatten fikk et vendepunkt med Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg i 2018, der hun hevdet at Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter foran nasjonens sikkerhet.
– Hvis det er nivået, tenkte mange AUF-ere da, så må vi trappe opp og begynne å snakke om «elefanten i rommet»–nemlig Fremskrittspartiets rolle i innvandringsdebatten. Og både AUF, Raymond Johansen og flere begynte å snakke om at 22. juli var et angrep på verdiene våre og oppfordret til å ta oppgjør med fremmedfrykt og rasisme.
Innsikt: Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt
Lite kunnskap om PTSD
Bromark har både vær-varsom-plakaten, etikken og ikke minst respekten for sine kilder i ryggmargen når han skriver.
Gjennom kildene han snakker med, statistikk fra Utøya-studiene og referanser fra annen litteratur, får leserne grundig innsikt i hvordan dette påvirker menneskene i tiden etterpå.
Vi blir også kjent med hvor lite kunnskap det var om posttraumatisk stresslidelse (PTSD) da terroren rammet i 2011. Slik det også var da terrorangrep rammet USA.
Ifølge Bromark kan langtidseffektene være svært omfattende og nærmest uoverskuelig når det gjelder psykisk helse.
– Jeg har blant annet intervjuet forskeren Grete Dyb, som har ledet de unike Utøyastudiene ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun forteller at mange kan slite mer med traumer i dag enn i tiden rett etter 22. juli, sier han.
Og her får leserne også høre flere av kildenes personlige erfaringer med helsevesenet og hvordan de blir møtt i skole eller arbeidssituasjon.
– Mange av dem hadde mye sinne og frustrasjon i seg. For ungdommene på Utøya var jo ikke tilfeldige ofre. De ble angrepet på grunn av det de tror på. For dem var det både personlig og politisk, sier han.
Vil ha oppgjør: Hele arbeiderbevegelsen må ta et politisk oppgjør med høyreekstremismen, mener AUF-lederen
Tabubelagt
Bromark tror mange har kviet seg for å be om hjelp fordi psykiske plager er tabubelagt, samtidig som de ikke ville vise gjerningsmannen at de var preget. Det var litt annerledes for dem som overlevde terroren i regjeringskvartalet, mener han.
Mange av dem var tilfeldige ofre. Blant annet kommer vi tett på personalsjefen i Y-blokken, Nille Lauvås, som var på jobb den dagen bomba gikk av.
– En av dem som har klart seg best av de jeg har intervjuet, er den tidligere jusstudenten Eivind Dahl Thoresen, som jobbet i OBOS. Han er fortsatt redd for lyder, men var så glad for å overleve at dette ga han styrke og personlig vekst. Han forteller at alle følelsene ble forsterket, og at han i dag setter større pris på venner og familie, framfor en karriere, forteller Bromark.
Fikk du med deg denne? Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt
Håper at unge forstår
Bromark tror Notakers bok ville vært veldig tykk om den skulle ha dekt hendelsene fram til i dag.
– Den forteller om marsjordrene fra Youngstorget og trekker fram at det ikke var tilfeldig at Raymond Johansen først snakket høyt om dette i et psykologisk tidsskrift etter at Jens Stoltenberg hadde dratt til Nato i Brussel.
Bromark mener det nå er flere som er kritiske.
– Se bare på den unisone reaksjonen da professor Ole Gjems-Onstad i en kronikk i Stavanger Aftenblad skrev at Arbeiderpartiet og AUF misbrukte 22. juli politisk nå nylig. I en TV-debatt mellom AUF-leder Astrid Hoem og Gjems-Onstad kommenterte leder av Unge Høyre at professoren var på bærtur og satte fram konspirasjonsteorier. Denne støtten fra deler av høyresiden lover bra for fremtiden, sier forfatteren.
Han ønsker ikke å si at Arbeiderpartiet har vært for feige til å ta debatten, men synes likevel de har vært tause for lenge. Nå håper han det snart er slutt på ti års berøringsangst og at de som trenger hjelp, får det.
Noe av det verste Stian Bromark vet, er folk som er likegyldig eller sier de er lei av å høre om 22. juli. Selv blir han aldri lei av å skrive om det, men håper neste bok kan handle om hvordan vi fant freden sammen etter terroren. Da må det kanskje gå ti år til?
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer