Svein Sandnes Forlag
Arbeiderbevegelsens første norske statsminister
Han startet i Norges eldste parti Venstre, men meldte som flere andre etter hvert overgang til Arbeiderpartiet. Skjønt, han var den eneste av disse som ble statsminister i Norge. Født 15. november 1859 i Skotselv på Øvre Eiker i Buskerud. Christopher Hornsrud er hans navn.
jan.erik@lomedia.no
Tidligere ordfører i Horten Nils-Henning Hontvedt, forfatter av blant annet en biografi om en av de mest markante LO-lederne Ole O. Lian, har skrevet en relativt kortfattet biografi om Hornsrud. På 180 sider har han klart å fange livet til en mann som ble nesten 102 år gammel og som virkelig har satt spor etter seg i norsk arbeiderbevegelse.
Landets mektigste i 19 dager
Mest kjent for de av oss som har levd en stund er det sjølsagt at Hornsrud er den første statsministeren som kom fra Det norske Arbeiderparti. Det skjedde 28. januar 1928 og varte i nitten dager – til 15. februar. Ingen norsk statsminister har sittet kortere. Og det ble da også spekulert den gangen i om innsettelsen var en slags blanding av stormannsgalskap og markeringsbehov, en ministersosialisme uten sidestykke i norsk parlamentarisme og uten rot i den virkelig politiske realitet. Arbeiderbevegelsen var tross alt ikke så store på 1920-tallet, og det var mye politisk uro både i arbeiderbevegelsen og i landet for øvrig. Året etter kom som kjent det store økonomiske krakket der særlig Wall Street børsen i New York fikk noen skudd for baugen som etter hvert forplantet seg til Europa. Og også til Norge. «De harde 20-årene» er et begrep med reelt innhold. Høy arbeidsløshet, utallige streiker med lockout fra arbeidsgiverne som motsvar.
Slo aldri til venstre
Hornsrud var bondesønnen som etter hvert flyttet til byen, men aldri glemte sitt opphav. Han kjempet bøndenes sak gjennom hele sitt liv. Politikk hadde han vært interessert i siden 1870-tallet. Han satte et sterkt preg på Arbeiderpartiets landbrukspolitikk etter at han meldte seg inn i partiet tidlig på 1890-tallet. I 1903 blir Hornsrud sågar valgt til leder av Arbeiderpartiet. Og blir sittende med det vervet i tre år. Av saker han spesielt kjempet for nevner Hontvedt stemmeretten, styrking av utdanningssystemet, et mer rettferdig skattesystem, utvidet organisasjonsfrihet, økt fagorganisering, velferdspolitikk finansiert av skatter, boligspørsmål, edruskap og åttetimersdagen.
I 1907 ble Hornsrud pressemann da han tok over redaktørkrakken i Fremtiden i Drammen. At han var en dugelig skribent hadde han vist tidligere. Hontvedt skriver blant annet dette: «I en rekke artikler tok han nå for seg tidens mest brennende politiske og sosiale utfordringer. Han slo helst mot høyre: ‘Jeg slår aldri til venstre’, sa Hornsrud i en samtale han hadde med Hans Johansen. ‘Det er ikke der fienden står. Fienden står alltid til høyre’.»
Her har med andre ord kanskje både Einar Gerhardsen og Jonas Gahr Støre noe å lære! Hornsrud ble imidlertid ifølge biografen sett på som en del av høyresiden i Arbeiderpartiet sjøl om han da partiet sprakk opp på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet, sto SF-erne nær. Da handlet det om NATO og forsvarsalliansens atomvåpenpolitikk. Her var Hornsrud kritisk, kanskje overaskende for mange.
Forsvarer kommunismen
Det mest dramatiske «oppgjøret» i arbeiderbevegelsens historie er nok fortsatt partisplittelsen i 1923. Før det hadde det pågått en hard ideologisk kamp i kjølvannet etter den russiske revolusjonen i 1917. Dette var også en stor begivenhet for Hornsrud som for de fleste andre i datidens arbeiderbevegelse. Men den skjerpet altså frontene internt. Ikke minst etter krav fra internasjonale organisasjoner. Kommunister versus sosialdemokrater, revolusjonære versus reformister. Hontvedt skriver blant annet dette:
«For ‘kommunisme’ var et hedersord også for Hornsrud på denne tiden, et hedersord han gjerne forsvarte. Som for eksempel da han holdt et valgkampforedrag i Drammen før valget i 1921. Han begynte som vanlig rolig; uten knyttede never, høy stemme og sterke ord. Men lot seg rive med, og avsluttet i en agitatorisk form: ‘Kommunismen er den eneste rettferdige og den mest fullkomne samfunnsordning som menneskene kan skape!’ slynget han ut over Drammenselven.»
Det bør nok for ordens skyld legges til at når Einar Gerhardsen holdt sin berømte Kråkerøy-tale i 1948, var Hornsrud for lengst ute av aktiv norsk politikk. Så hva han mente om den, vet få – om noen.
Nygaardsvold versus Hornsrud
Han stilte til valg som stortingsrepresentant ved valget i 1909, men tapte. Tre år seinere – det var valg hvert tredje år den gangen – kom han inn. «Gårdbruker Hornsrud fra Modum ble stortingsmann», skriver Hontvedt.
I 1927 skjer det uventede: Arbeiderpartiet vinner valget. «En parlamentarisk oktoberrevolusjon», som Tor Bomann-Larsen har betegnet valgresultatet som. Kampen om statsministeren ble likevel hard. Og langt fra opplagt. Hornsrud var den gangen visepresident på Stortinget. Carl J. Hambro fra Høyre var president. Og Oscar Torp formann i Det Norske Arbeiderpartiet. Han ønsket ikke at partiet hans tok regjeringsmakten. Det gjorde heller ikke partihøvdingen Martin Tranmæl. Partiet hadde nemlig ikke stortingsflertall. LO-leder Halvard Olsen var for regjeringsdannelse. Spørsmålet ble behandlet i Arbeiderpartiets sentralstyre hvor ti stemte for, seks var imot.
Da dette spørsmålet ble ryddet av veien, ble det neste: Hvem skal bli statsminister? Tranmæl gikk for Johan Nygaardsvold, sekretæren i partiets stortingsgruppe Hommelviks store sønn som ble statsminister i 1935. Nygaardsvold fikk ti stemmer i sentralstyret, Hornsrud fikk seks. Saken så grei ut. Helt til Nygaardsvold nektet – han ville ikke! Hontvedt skriver: «Han reiste seg, ifølge Oscar Torp, ‘som en rasende slagbjørn’, og forlot møtet.
Gjorde partiet godt
For å gjøre en lang historie kortest mulig: Hornsrud ble som allerede nevnt statsminister, det ble snekret sammen en regjeringserklæring. Johan Ludwig Mowinckel fra Hornsruds gamle parti Venstre la fram et mistillitsforslag mot den nye regjeringen som altså ikke hadde flertall i Stortinget og dermed falt.
Var det hele dermed bortkastet – en politisk vits?
Hontvedt skriver i boka: «Hornsrud mener regjeringsdannelsen 1928 gjorde partiet godt, til tross for den korte regjeringstiden. De borgerlige partiene så at Arbeiderpartiet respekterte de parlamentariske spilleregler – at de ikke var eventyrere: ‘Uten arbeiderregjeringen i 1928, ville det vært vanskelig for Nygaardsvolds regjering i 1935’, sier Hornsrud. Han mener regjeringsdannelse 1928 virket til at arbeiderpartiets folk begynte å venne seg til tanken på en sosialistisk mindretallsregjering, og at arbeiderregjeringen 1928 på den måten var med på å bane veien for kriseforliket og Nygaardsvolds regjeringsdannelse i 1935.»
Det framkommer også av boka at Nygaardsvold sjøl støttet Hornsrud vurdering her.
En av de store
Verdt å merke seg er det kanskje også at i sin minnetale på Arbeiderpartiets landsmøte i 1961, kort tid etter Hornsruds død 12. desember 1960, sa landsfader Einar Gerhardsen blant annet: «Når Det norske Arbeiderparti kanskje i større grad enn noe annet sosialistisk arbeiderparti har hatt en forankring i bygdene, så skyldes det i stor grad Hornsruds holdning og innsats.»
Med denne boka har Nils-Henning Hontvedt igjen skrevet inn et viktig kapittel i arbeiderbevegelsens historie. For Christopher Hornsrud er definitivt en av de virkelige store i denne bevegelsens historie. Særlig for Arbeiderpartiet, men også for de av oss som ser på arbeiderbevegelsen som litt mer enn bare Arbeiderpartiet. Så rause tillater vi oss å være.
Nils-Henning Hontvedt:
Christopher Hornsrud.
Fra bondeopprør til atomprotest
Svein Sandnes Bokforlag 2019
Christoher Hornsrud (1859-1960)
* Stortingsrepresentant for Buskerud Arbeiderparti 1913-1936
* Parlamentarisk leder 1921-1922
* Visepresident 1928-1934
* Statsminister 28. januar 1928 – 15. februar 1928
* Styremedlem i Hypotekbanken 1926-1938
Svein Sandnes Bokforlag
Noen år før han i 2015 gikk av med pensjon fra NRK, bestemte Svein Sandnes seg for at han som pensjonist ville drive sitt eget forlag. Opprinnelig var tanken å utgi kun bøker som hadde "falt i det fri", det vil si at forfatteren ikke skulle ha honorar fordi vedkommende hadde vært død i mer enn 70 år. Nå passerer forlaget 50 utgitte titler, og de fleste av forfatterne er høyst levende. Riktig nok er de aller fleste av dem mer enn 70 år. Svein Sandnes bor på Rånåsfoss og sitter i AHAs bokkomité. Nils-Henning Hontvedts bok om Christopher Hornsrud er gitt ut på Svein Sandnes Bokforlag
Christoher Hornsrud (1859-1960)
* Stortingsrepresentant for Buskerud Arbeiderparti 1913-1936
* Parlamentarisk leder 1921-1922
* Visepresident 1928-1934
* Statsminister 28. januar 1928 – 15. februar 1928
* Styremedlem i Hypotekbanken 1926-1938
Svein Sandnes Bokforlag
Noen år før han i 2015 gikk av med pensjon fra NRK, bestemte Svein Sandnes seg for at han som pensjonist ville drive sitt eget forlag. Opprinnelig var tanken å utgi kun bøker som hadde "falt i det fri", det vil si at forfatteren ikke skulle ha honorar fordi vedkommende hadde vært død i mer enn 70 år. Nå passerer forlaget 50 utgitte titler, og de fleste av forfatterne er høyst levende. Riktig nok er de aller fleste av dem mer enn 70 år. Svein Sandnes bor på Rånåsfoss og sitter i AHAs bokkomité. Nils-Henning Hontvedts bok om Christopher Hornsrud er gitt ut på Svein Sandnes Bokforlag
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin