Forfatter Åsne Seierstad under minnefeiringen utenfor Høyblokka, 22. juli 2013
Jan-Erik Østlie
En forbrytelse, flere fortellinger
jan.erik.ostlie@lomedia.no
Åsne Seierstad har med sin siste bok «En av oss», fortellingen om 22. juli 2011, skrevet en imponerende bok. Ikke bare er boka solid i omfang, forfatteren har også et kildetilfang her som mange samtidsdokumentarister kan misunne henne. Og det er blitt ei bok som forteller mange historier, den er nærmest som en kinesisk eske.
Hun følger familien Behring Breivik, der gjerningsmannen Anders (ABB) og moren Wenche naturlig nok er hovedpersonene. Vi følger familien Rashid, fra Kurdistan (Nord-Irak) til Nesodden, og særlig de to søsknene Bano og Lara, hvorav bare sistnevnte overlevde Utøya og vi følger en vennegjeng fra Troms og Svalbard, unge AUF-ere med tro på ei framtid. Simon kom aldri tilbake i levende live, men det gjorde mirakuløst nok Viljar – en utrolig historie. Og vi følger også de pårørende rundt AUF-erne.
En del av dette er delvis kjent gjennom andre bøker og utallige avisreportasjer og tv-dokumentarer. Seierstads varemerke er at hun fargelegger mange av hendelsene, mange av historiene på en måte som hun også har gjort tidligere bøker fra Balkan, Afghanistan og Irak: hun bedriver fortellende journalistikk i bokform. Det betyr at hun går kildene svært nær, hun kryssjekker kilder, hun får kildene til å åpne seg og hun stiller sportsjournalistenes standardspørsmål: Hva følte du da? Svaret skriver Seierstad ned, svaret bruker hun litterært. Og framfor alt, hun bruker all sin kildeinformasjon, muntlig som skriftlig, til å rekonstruere scener og gi hendelsene levende liv. Innen journalistikken går denne metoden ikke bare under merkelappen fortellende journalistikk, men noen benevner den sågar litterær journalistikk. At Seierstad i denne boka bruker skjønnlitterære virkemidler, som featurejournalistikken har gjort i alle år, er ikke noe nytt – det har hun alltid gjort i sine bøker. I denne metodikken ligger antagelig også hemmeligheten bak hennes suksess. Det blir rett og slett medrivende å lese en sakprosatekst som er så full av lukt, smak og lyd. Til tider tror vi nesten at vi leser en skjønnlitterær bok.
Men denne metoden er svært krevende, og etisk sett befinner den seg ofte i en gråsone. Som leser er det flere steder nærmest umulig ikke å stille spørsmålet: Hvordan vet du dette? Da er det viktig å ha gjort hjemmeleksa, da er det viktig å være nøye med kildene. Det er all grunn til å tro at Seierstad er svært nøye. Men på et sted lurer jeg på om det glipper, om hun er blitt for «ivrig». Vi er på Utøya, perspektivet er ABBs, smak på dette sitatet: «Nå eller aldri. Det er nå eller aldri. Kommandøren i den norske, anti-kommunistiske motstandsbevegelsen gikk noen skritt bak Berntsen opp skråningen. På føttene hadde han de svarte feltstøvlene. Jernsporene bak på hælen var skjult i det våte gresset. Han holdt et godt grep om Gungnir, som fremdeles var dekket av den svarte plastsekken. Mjølnir lå ennå i hylsteret på låret. Kroppen strittet imot, musklene dirret. Det føltes som om han ikke kunne gjennomføre det. Hundre stemmer i hodet skrek: Ikke gjør det, ikke gjør det! Enten må jeg la meg bli pågrepet nå. Eller så må jeg gjennomføre det jeg har planlagt, tenkte han der bakken begynte å bli brattere.»
Hva er problemet med denne intense beskrivelsen på Utøya? Selvsagt ikke situasjonsbeskrivelsen og hva ABB hadde på seg, men hva han tenkte. Hvordan kan Seierstad vite det? Hun har ikke intervjuet ABB, han ville ikke. Hun var til stede under rettssaken, men sa han hva han tenkte der? Gjorde han det, er dette greit – hvis ikke, så burde Seierstad vært mer varsom. Eller har han skrevet dette ned i kilder som er åpne for andre?
Å beskrive menneskers tanker kalles ofte for indre monologer på fagspråket. Og dette er virkemidler som er effektfulle, men også svært omstridte. I skjønnlitteraturen ja, men i sakprosaen og journalistikken? Uansett: Skal det være troverdig og etisk forsvarlig, må indre monologer ha rot i kilders utsagn. I dette tilfellet er det bare en kilde som veit: ABB sjøl. Derfor: Hva veit Seierstad?
Seierstad har brukt indre monolog i tidligere sakprosabøker (og bruker det flere steder i denne boka også) og fått en del pepper for det. Særlig i de tilfellene der leserne (kritikerne/anmelderne) er usikker på om hun har belegg for sine monologer. Er de oppdiktet, uansett hvor mye det fargelegger teksten og historien, så er vi over i en annen litterær sjanger. Og samtidig går det da også på troverdigheten løs. Hva er «sant» og hva er ren diktning? Jeg har ingen dokumentasjon på at Seierstad går for langt her, jeg har bare pekt på en passasje som skaper tvil.
Uansett er Seierstads bok en svir å lese. Den er sterk kost, den er emosjonell så det holder – det er nesten så jeg vil anbefale en aldersgrense. Og pårørende til ofrene på Utøya, enten overlevende eller døde, bør tenke seg nøye om før de åpner denne boka. Under lesningen av "En av oss" var det stunder da jeg tok meg sjøl i å være på Utøya 22. juli 2011, så virkelighetsnært var det. Sånne tekster er det bare gode skribenter og forfattere som kan skape.
Åsne Seierstad:
En av oss. En fortelling om Norge
Kagge 2013
Åsne Seierstad:
En av oss. En fortelling om Norge
Kagge 2013
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin