JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En lakotakrigers vekst og fall

William B. Matson:
Crazy Horse. Lakotakrigeren og hans slekt
Oversatt av Arne Martin Bøe
Media AS 2020


02.08.2020
22:55
02.08.2020 22:57

jan.erik@lomedia.no

Det er ingen hemmelighet at de nord-amerikanske indianerne, urbefolkningen, native americans, eller hva vi foretrekker å kalle dem, er misfornøyde med hvordan deres historie er beskrevet i litteraturen og andre steder der noen gidder å høre på. Heller ikke fortellingen om en av de mest kjente stammehøvdingene lakotakrigeren Crazy Horse er framstilt sånn for eksempel etterkommerne og familien hans er komfortable med. Derfor bestemte de seg for ei tid tilbake å få den «riktige» historien framstilt. For her må det fortelles, skrives ned – denne kulturen er muntlig, de har sjøl lite eller ingenting nedskrevet. Hvem kunne skrive den ned? Jobben falt på William B. Matson som jeg dessverre ikke vet så mye om, men at han innehar høy tillit hos lakotaene er hevet over enhver tvil. Lokatafolket har blitt lurt av amerikanere tidligere – her gjelder det å finne noen de kan stole på.

Og denne historien har det altså nå blitt bok av, ei bok som sågar er oversatt til norsk. Og den har fått undertittelen «Mannen, myten og legenden – et nytt perspektiv». De tre som har fortalt denne familiehistorien heter Floyd Clown, Doug War Eagle og Don Red Thunder. Og er altså slektninger av den berømte høvdingen.

For det første: Det dreier seg ikke om én Crazy Horse, men tre. Dette navnet var et hedersnavn blant lakotaene. Og det gikk i arv til den som virkelig utmerket seg. Det er stort sett den tredje og siste av dem som får mest oppmerksomhet i denne boka.

For det andre: Myten om at indianerne fant opp de barbariske skalperinger avlives. Gullgraverne som etter hvert valfartet fra østkysten til vestkysten – og dermed gjennom Midtvesten som var lakotaenes territorier – ble det viktig å sette en stopper for da de ødela beitemark og fortrengte bisonen som var urfolkets viktigste matkilde. En dag støter Crazy Horse på en sånn gjeng ute på prærien, på deres land. I boka kan vi lese: «Crazy Horse oppdaget at de fleste av gullgraverne var så oppslukt når de vasket etter gull, at han lett kunne snike seg inn på dem bakfra uten at de merket noe, og drepe dem lydløst. Noen ganger, hvis det bare var en eller to gullgravere, kunne han skyte dem med deres egne rifler, som de ofte la igjen på elvebredden i sin iver etter å lete etter det skinnende metallet. Men han skalperte dem aldri. Det var den hvite mann som begynte med skalpering for å bevise at de hadde drept en av oss, slik at de kunne få belønning fra lederne sine. Derfor begynte folkene våre å skalpere deres folk også, og vi lærte oss å gjøre det bedre enn dem. Men vår lakotatro sier at vi ved å ta en manns skalp også tar noe av hans sjel, slik at han ikke blir hel på den andre siden. Crazy Horse ville ikke ha noe med det å gjøre. Han ville bare at vi skulle beholde det vi alltid hadde hatt, det som alltid hadde vært vårt.»

Sammenstøtene mellom de hvite amerikanerne og urbefolkningen er velkjent, men den uretten som ble begått mot sistnevnte gruppe tåler å bli gjentatt. Matson skriver følgende: «Vi skjønte at den hvite mann etter hvert ville prøve å ta fra oss vårt hellige Black Hills. Vi visste at hvis de lyktes med det, ville de ta fra oss det livet vi hadde levd fram til da, og de ville ta fra oss våre dype, rotfestede forbindelse med våre forfedre. Vi forstod at vi i tiden som kom måtte slåss for våre liv, og for vår måte å leve på. Vi måtte slåss for å unngå at de bygde sine hus over våre forfedres levninger. Vi måtte slåss for at folket vårt skulle bestå – for at vår kultur skulle bestå. Som folk måtte vi finne en måte å forsvare vår stamme, vår spiritualitet, og vår måte å leve på.»

Som kjent tapte både lakotaene og andre urbefolkningsgrupper i USA denne kampen, men en av de som kjempet mest iherdig på urbefolkningens side var nettopp Crazy Horse. Om vi skal ta innholdet i denne boka for god fisk. Og det er det ingen grunn til ikke å gjøre.

To kjente begivenheter har de fleste hørt om: Slaget ved Bighorn i 1876 der både Crazy Horse og Sitting Bull deltok mot den berømte general Custer. Indianerne vant. Og massakren ved Wounded Knee i 1890 der om lag 150 av urbefolkningen ble brutalt og forsvarsløst slaktet ned. Boka behandler sjølsagt begge begivenhetene. Her innledningen til kapitlet om Wounded Knee: «I 1889 hadde vi levd under de hvite folkenes styre i 12 år. De tiden brukte de på å forsøke å omskape oss i sitt bilde; vi skulle bli som dem. Rasjonene de gav oss hadde lite med vår tradisjonelle mat å gjøre. De sendte sine geistlige for å prøve å ‘sivilisere’ oss, og for å overtale oss til å slutte med seremoniene våre og vår spiritualitet, og heller konvertere til deres religion. De prøvde å få oss til å godta at deres papirpenger var mer verdifulle enn jorden, vår mor. De byttet ut lakotanavnene våre med noen navn vi ikke skjønte noe av. De forsøkte å hindre oss i å bruke vårt eget språk. Og de sendte bort barna våre til skoler langt borte, så de skulle lære seg å bli hvite folk i lakotakropper.»

Jo, da – vi kjenner igjen denne assimileringspolitikken som i dag nærmest har lykkes fullt ut. Det lille som er igjen av urbefolkningen i USA lever sine liv i reservater, mange av disse livene er ganske traurige. Full av fattigdom og rusmisbruk.

Og så husker kanskje noen en annen ydmykelse. I en del av ett av lakotaenes helligste fjell Black Hills som de kaller «The Six Grandfathers», det som amerikanerne kaller Mount Rushmore, hugges det ut ansiktene til fire amerikanske presidenter – smertefullt for lakotaene i Sør-Dakota.

Og bitterheten stopper ikke der. Etterkommerne av Crazy Horse har det ikke lett. «Det hadde gått nitten år etter at myndighetene og ulike kirkesamfunn hadde begynt å presse på, og i mange tilfeller forlange, at lakotaforeldre skulle sende barna sine på kostskoler. Kostskolene var spesialtilpasset for å lære barna den amerikanske kulturen. En konsekvens av denne skolegangen, var at de lærte barna våre at den gamle lakotakulturen vår, kulturen som foreldrene deres levde etter, var feil. Kostskolene lå ute i øst, hvor foreldrene ikke hadde mulighet til å ha kontakt med barna sine den tiden de var på skolen. Samtidig som barna ble påtvunget å lære om den amerikanske kulturen, patruljerte politiet reservatene på jakt etter mennesker som praktiserte de spirituelle lakotaseremoniene og arresterte dem som gjorde det. På slutten av 1960-tallet hadde målet deres nær gått i oppfyllelse: Lakotakulturen var ikke lenger kjent blant våre unge.»

Lakotaene ønsker å «gå den røde veien» som de kaller det – leve ut sin egen kultur. Hvorfor de ikke får lov til det, kan du lese om i denne boka – et must for alle som er interesserte i kunnskap om nord-amerikansk historie. Undertrykkelsen og volden mot den amerikanske urbefolkningen er minst like grusom som den mot afroamerikanerne – og like uforståelig.

02.08.2020
22:55
02.08.2020 22:57



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker