Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Nicolai Houm debuterte med romanen «Knekk nakken min venn» for ti år siden og ga mot slutten av 2013 ut «De håpefulle», en fyldig roman om familien Lindberg. Arne og Elise, et ektepar som lever mer sammen på tross av enn fordi, får de tre barna Thea, Joachim og Christoffer. Førstnevnte en ballettdanserinne som ikke når helt opp til toppen, Joachim en forfatter som i hvert fall ikke lykkes – verken med livet eller kunsten – og presten Christoffer som gjør tjeneste i Afghanistan. Av de tre er den mislykkede forfatteren familiens svarte får.

Dette er både en slektsroman og kunstnerroman. Forfatteren skriver tidvis godt, særlig i de humoristiske partiene er han ganske original. Selve storyen har jeg lest mange ganger før. Den er medrivende de to hundre første sidene, etter hvert blir den noe utflytende og uten det nødvendige drivet som tvinger leseren til å bla febrilsk videre. Romanen slutter med at de tre Lindberg-barna forsøker å samle restene av sine liv i en slags familiær nestekjærlighet der blod er tykkere enn vann. Født som de er på vestkanten, greier de seg nok, men særlig sympatiske er faktisk ingen av dem – heller ikke presten. Men det er ikke forfatteren sin skyld. Livet gir og livet tar. Og til slutt banker det også et lite hjerte i Theas mage. Dermed lever slekten Lindberg videre.