JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Italienske Elena Ferrante (fortsatt et pseudonym) – hun med Napolikvartetten – ga allerede for 12 år siden ut romanen som nå fins i norsk oversettelse (Kristin Sørsdal) og med tittelen «Den dunkle dottera». Ferrante overbeviser igjen. Denne romanen er riktig nok ei tynn flis av en tekst på bare 150 boksider, nærmest som en lang novelle.

Vi møter 47 år gamle Leda som har et avbrutt ekteskap bak seg. Og to voksne døtre som da romanen starter akkurat har flyttet til faren i Canada. Leda er dermed fri til å gjøre hva hun vil, til å realisere seg sjøl. Hun setter seg i bilen og drar på ferie til sørkysten av Italia. Aleine.

Men aleine blir hun ikke lenge. Hun drar daglig til stranda hvor hun i starten blir liggende å observere alle menneskene hun ser. Etter hvert blir hun involvert i en napolitansk storfamilie, og særlig den unge mora Nina og dattera hennes. Ei datter som hele tiden bærer med seg dukka Nani som hun er svært glad i.

Synet av denne dukka, og en del annet, setter i gang en tankerekke hos Leda som nærmest er forbløffende. Hele hennes eget liv rekonstrueres. Ikke bare da hun sjøl var ung mor med sine egne to døtre, men også Ledas forhold til sin egen mor dukker opp i minnene.

Og dette er noe av Ferrantes varemerke som forfatter. Hun har en egen evne til å skape den ene historien etter den andre ut av nærmest ingenting. Assosiasjonene tar Leda fullstendig. Og det ender sjølsagt med at hun «låner med seg» Nani, tar henne med opp på hotellrommet, og plutselig begynner også dukka å få liv.

Det er noe urovekkende ved denne teksten. Leda blir merkeligere og merkeligere. Riktig nok har hun aldri vært helt A4, men nå tar det mer og mer av. Mot slutten har teksten nesten preg av en slags kriminalroman, en psykologisk thriller. Leseren værer at noe ubehagelig er i ferd med å finne sted.

Men ved et trylleslag løser det hele seg opp. Leda avbryter ferien idet hennes kronisk dårlige samvittighet: de to døtrene ringer. Og får henne ned på jorda igjen. Fortryllelsen brytes. Og snart er Leda på vei hjem.

En ny sterk bok av Elena Ferrante – et stjerneskudd på den europeiske skjønnlitterære himmelen som nekter å la seg slukke.