Oktober
Før og etter en voldtekt
Kathrine Nedrejord:
Forbryter og straff
Oktober 2022
jan.erik@lomedia.no
Kathrine Nedrejords siste bok føyer seg godt inn i den pågående og nærmest evigvarende romansjangeren virkelighetslitteratur. Hun har valgt den Dostojevskij-lignende tittelen «Forbryter og straff», men noen Raskolnikov er vanskelig å få øye på her. Men også virkelighetslitteratur, utskjelt av ganske mange, kan være så mangt. At denne teksten ligger svært tett opp til forfatterens eget liv, er det ingen stor tvil om – hun gjør heller ingen vesentlige anstrengelser for å skjule det. Likevel er det altså dikteriske elementer her, ingen husker hvordan det «virkelig» var – hva som egentlig skjedde. Sånn blir det ofte i våre dager skjønnlitteratur av om du kan skrive levende. Og gjerne litt subjektivt. Og det kan Nedrejord.
Det er en jeg-fortelling, og den foregår i Paris. Fortelleren ble voldtatt, og vi følger hennes liv og tanker i den lange prosessen fra ugjerningen foregikk til rettssaken mot forbryteren er over. Fortelleren deler seg i to personer. Den hun var før, og den hun nå er – altså jenta før voldtekten og den hun er i skrivende stund. Voldtekten har med andre ord forandret hennes liv. Og det virker troverdig. Voldtekten blir altoppslukende, hun tenker på den døgnet rundt – ja, hun tviler heller aldri på at hun skal anmelde den. Gjerningsmannen har lagt igjen sin DNA, han blir funnet. Han viser seg å være sterkt alkoholisert, hjemløs – og temmelig sosialt skadeskutt.
Den voldtatte får i denne tida som prosessen varer en kjæreste. Han blir etter hvert ganske lei hennes opptatthet av hendelsen. Naturlig nok, han er glad i henne, omsorgsfull og ønsker at livet deres skal gå videre. I romanen sier fortelleren blant annet følgende om akkurat dette: «Han trur hele dette prosjektet, alt jeg leser, alt jeg konsumerer av reportasjer om hjemlause, artikler, intervjuer med gjerningsmenn, dokumentarfilmer fra innsida av murene, doktoravhandlinger om voldtektsforbryternes narrative diskurser, bøker og podkaster om virkelige forbrytelser er en form for sjølskading. Jeg trur han tar feil.»
For hennes prosjekt, om vi skal stole på denne fortelleren, og det tror jeg vi skal, er å få et mer nyansert syn på det hele sjøl om hun egentlig hater det også. For dypest sett ønsker hun ikke å forstå gjerningsmannen, vite hvem han er og hvor han kommer fra – egentlig vil hun bare hate ham og få ham dømt fortest mulig sånn at hun kan komme videre i sitt liv. Hun blir gravid i denne perioden også, men mister det første barnet, før hun mot slutten av boka blir gravid igjen. Dette blir på en måte et sidetema i romanen.
Fortelleren dras imidlertid inn i forbryterens liv, hun klarer ikke å la være. Mens hun forbereder seg til rettssaken som hun sjølsagt gruer seg til. Tankene hennes kverner og kverner rundt hva voldtekten har gjort med henne samtidig som hun heller ikke klarer å slippe taket i forbryteren når han er avslørt. Han nekter for forbrytelsen, han skylder på fylla og sier han husker null og niks. Hun har sterke tanker om forskjellen på kvinner og menn, det er et klart feministisk perspektiv her.
Det er til tider et høyt refleksjonsnivå hos denne fortelleren. Særlig imponerende er vekslingen mellom de gjentagende og nesten maniske refleksjonene og de langt mer konkrete og jordnære beskrivelsene av for eksempel hvordan gjerningsmannen har det i fengselet hvor han sitter i varetekt. Hun sier gjentatte ganger at hun ikke ønsker å se ham som mangefasettert – ja, som et menneske med både gode og dårlige sider, men klarer ikke å la være. Dette dualistiske synet er fascinerende fordi det sier noe om fortellerens menneskelighet. Sjølsagt har vi behov for å tegne verden mest mulig svart-hvitt – særlig når akkurat det gagner oss sjøl, men innerst inne veit de aller fleste av oss at sånn er jo ikke verden. Sånn er det ikke når et offer for en ugjerning skal gjøre et ærlig forsøk på å forstå gjerningsmannen heller. Skjønt, lett er denne problemstillingen ikke – og akkurat det er romanens dypeste tema. Kunne dette være framstilt i en sakprosatekst? Ja, det kunne det nok – ja, det har sikkert skjedd også. Men Kathrine Nedrejord har valgt å gjøre dette tema om til fiksjonslitteratur. Og det tror jeg vi som lesere skal være glade for.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo