JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det er ikke ofte det skrives romaner der brorparten av handlingen foregår i arbeidslivet – og det hører definitivt med til sjeldenhetene at de få gangene dette skjer, befinner vi oss innenfor mat- og næringsmiddelindustrien. Men som oftest må vi ut av landet. Klassikeren på dette feltet er fortsatt Upton Sinclairs beskrivelser av arbeidsforholdene i slakteindustrien i Chicago. Romanen er imidlertid fra 1906 – så noe har vel skjedd siden den gangen? Franske Joseph Ponthus forsøker på et vis å følge i Sinclairs fotspor. Skjønt, nå er vi i Frankrike. Og romanen er nærmest et prosadikt i jeg-form uten tegnsettinger som komma og punktum. Sånn kan det også gjøres – ja, sånn er det kanskje aller mest hensiktsmessig å gjøre i våre dager. Jeg-fortelleren i «Linjeskift» er egentlig en akademiker, men av nød – særlig den økonomiske varianten – må han livnære seg av noe mer konkret. Han starter først som vikar i fiskeforedlingsindustrien, deretter bærer det videre til kjøttindustrien og slakteriet. Det blir blod, svette og tårer. For som i nevnte klassiker av Sinclair er det ingen spesiell skjønnmalende beskrivelse her heller. Men monotoni, samlebåndsvirksomhet – ja, en beskrivelse av livets nødvendighet mer enn livets gleder. Men ei bok absolutt verdt å lese likevel.