JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Terje Børjesson og Tommy Amundsen har laget ei herlig bildebok primært fra Grünerløkka på 1970-tallet. Men glemmes skal absolutt ikke de flotte tekstene signert Terje Børjesson. En tekst til hver av de 72 bildene. 24 av bildene med tilhørende tekster fins nå som utstilling på Olaf Ryes Plass, som i disse dager er for en byggeplass å regne da Thorvald Meyers gate oppgraderes.

Og som det heter fra en tekst om nettopp denne utstillingen: «I dag kjenner vi Løkka som et sted med fine bygårder med stukkatur i taket, smijernsrekkverk i trappa, uteliv og kaffebarer på hjørnet. Denne utviklingen begynte på 90-tallet. I et innlegg i Morgenbladet fra 1998 ble det klaget over at «Grünerløkka er i ferd med å bli invadert av pappagutter i BMW og pannebånd, perlekjedejenter i hvite bluser, datamillionærer som ennå ikke har kommet i stemmeskiftet, utstillingsinstallatører i DKNY-uniform og børsmeglere fra Kjelsås …»»

Men det er altså ikke dette Grünerløkka Amundsen og Børjesson skildrer i boka si. Nei, de viser fram arbeiderklassebydelen med små, trangbodde leiligheter og dystre bakgårder med utedo. Hvis da ikke doen var i trappeoppgangen – også det var vanlig den gangen og faktisk forekom det helt til utpå 1980-tallet. Tekstforfatter Børjesson er sjøl fra Grünerløkka – ja, han bor der den dag i dag.

Hva finner vi så i denne boka? Jo, vi starter sjølsagt i enden av Markveien. Med Ankerbrua eller Eventyrbrua, videre møter vi Kikki-bua nederst i Markveien, Schous Plass, «Habben og Hallelujagata, diverse bakgater her og der, Ny York i Nordre gate, Regina Teater og det mørkebrune skjenkestedet Beckers. Vi møter Stegosauren på Rathkes Plass og Sigøynerpiken hjemme hos Trude. Her er det bilder med tekster til av Hallén, Parkteatret, Eilert Sundt-bysten på Olaf Ryes Plass, Kuba, siloen, Åamodt Bro, Seilduksfabrikken på Øvre Foss, Birkelunden, Ringnes Bryggeri og Thorvald Meyers gate. Vi er til og med innom Freia på Rodeløkka og Teddys Soft Bar i Brugata – en brun bar med Jukebox.

De som elsker Grünerløkka – og de er det mange av – bør skaffe seg denne perla av ei bok. Sjølsagt er den historisk i anslaget. Men hvem av dagens løkkabeboere vil ikke vite hvordan det en gang var?

Og det er ikke bare høy kvalitet på mange av bildene – tekstene er også informative, velskrevet og underfundige. Og personlige uten å være private. Med gjennomgangsfigurer som Svenna, Tulla og jeg.

Nostalgi? Ja, kanskje det også. Men hva så?

Om det er noe jeg savner, må det være et bilde av Deichmanske bibliotek, avdeling Grünerløkka på Schous Plass. Institusjonen, som nylig er skikkelig rehabilitert, står helt sentralt i alle løkkabeboeres minne. Så vel gammel som ikke-så-gammel. Mange har fått sine første leseopplevelser her. At Amundsen/Børjesson ikke har med biblioteket, må skyldes en forglemmelse. Men det er så mye annet fint her, at det er dem tilgitt.