Res Publica
Går 22. juli noen gang over?
Stian Bromark:
Ingen fred å finne
Res Publica 2021
jan.erik@lomedia.no
«Jeg vil fortsette med å snakke og skrive om 22. juli i årene som kommer. Det må dere også». Dette skriver Stian Bromark i sin nye bok, en slags oppfølger til boka «Selv om sola ikke skinner» som kom i 2012. Skjønt, den gangen var terroren i regjeringskvartalet og på Utøya relativt fersk, nå har det snart gått ti år. Og tida er inne for refleksjon og ettertanke.
På de ti årene har mange av oss lært en ny bokstavkombinasjon, nemlig PTSD som altså ikke må forveksles med PST – politiets sikkerhetstjeneste. Nei, dette handler om diagnosen Post Traumatisk Stress Diseas (posttraumatiske stresslidelser), en mental ettervirkning det ikke er uvanlig å pådra seg etter skjellsettende opplevelser av skremmende og voldelig art. Mange av ofrene, og pårørende etter 22. juli, fikk PTSD, i ulik grad. Og det er dette denne boka handler aller mest om. Bromark har snakket med flere av de samme menneskene han intervjuet i boka fra 2012, og noen flere. Ingen glemmer denne fredags ettermiddag og kveld i juli i 2011. Hvor du enn var i verden.
For vi har hørt om flere mennesker som ved en tilfeldighet enten var midt i episenteret for terroren, eller akkurat unngikk det av ulike grunner. Bromark er en av dem som var på jobb den dagen, i Dagsavisen bare et steinkast fra Einar Gerhardsens Plass i regjeringskvartalet hvor bomba ble plassert og gikk av. Hadde han gått fra jobben på den tida han pleide, kunne det gått riktig ille. Livet kan mange ganger være tilfeldig. Sjøl satt jeg og spiste på Manhattan i New York, et bra stykke unna stedet som ble rammet av terror ti år tidligere, da bomba gikk av hjemme i Norge. Jeg satt der sammen med det mennesket som betydde aller mest for meg, spiste amerikansk frokost på mexicansk vis, en lunsj som var som alt annet i USA: Størst i verden. Livet var med andre ikke så verst, vi har på vei til Philadelphia. Så brøt CNN inn i våre liv og kunne melde om breaking news fra selveste Oslo. Også vi hadde vår arbeidsplass i nærheten av regjeringskvartalet, i Møllergata 10. Det gikk noen glassruter der også, vi kunne ha vært der, men var der ikke. Bromark gjør ikke noe stort poeng ut av hvor du var når bomba gikk av, men han gjør seg noen kloke, velvalgte refleksjoner om det også.
Dette er ei sakprosabok der forfatteren støtter seg mye på sine kilder. Han siterer dem og gjenforteller hva de sier, mener og føler. Og han trekker sine egne slutninger, men kanskje aller mest stiller han spørsmål og reflekterer rundt sentrale elementer i kjølvannet av terrorhandlingene. Dessuten trekker han veksler på terrorhandlinger andre steder i verden der hvor de er sånn noenlunde sammenlignbare. Nevnte 11. september 2001, da World Trade Centers tvillingtårn raste sammen, klinger med som et referansepunkt. For det er menneskene Bromark er opptatt av, og hvordan det har gått med dem, ikke hvor mange som døde eller hvem som fortjener mest medlidenhet og omtanke. Ja, rett og slett om det er noen fred å finne for de overlevende og ofrenes pårørende.
Og aller mest er han opptatt av det spørsmålet som blir tydeligere og tydeligere etter som årene går: Hvem hadde skylda? For en del av utfordringene for Bromarks kilder er at de fortsatt, ti år etter, lever med en skyldfølelse for ett eller annet. Hvorfor overlevde jeg? Hvorfor ba jeg med meg broren og søstera mi på sommerleir på Utøya i 2011, ungdommer som i dag ikke lever lenger? Kunne jeg ikke ha gjort mer? Hjulpet folk jeg så trengte det? Bromark lar kildene få komme til orde, få målbære sin skyldfølelse, men reflekterer sammen med dem og konkluderer ganske raskt at det er bare en som er skyld i det som skjedde den gangen: Gjerningsmannen, terroristen. Anders Behring Breivik. Og – det er viktig – den ideologien han fortsatt forfekter, en grunnleggende rasistisk ideologi som det er vanlig å plassere langt til høyre i det politiske landskapet.
Og også Bromark stiller spørsmålet om ikke denne ideologien, høyreekstremismen med all sin innebygde rasisme, burde vært tatt opp til debatt for lenge, lenge siden. Ja, når denne terroraksjonen var fersk burde den kanskje vært et samtaleemne rundt mange familiers frokostbord.
Og ære være Bromark for at han tar opp denne hansken, drøfter den og gjengir hva framtredende politikere den gangen som nå, sier om akkurat denne saken, men – Hallvard Notakers fremragende bok om Arbeiderpartiet og 22. juli som har dette temaet mer eller mindre som sitt eneste, er ikke lett å trumfe sjøl om den bare tar for seg årene 2011-2013. Det betyr ikke at Bromarks bok er dårlig om dette temaet, han er bare litt sent ute. Skjønt, langt bedre seint enn aldri.
Arbeiderpartiet fikk en viss oppblomstring på grunn av partileder og statsminister Jens Stoltenbergs behandling av 22. juli 2011, men det er verdt å minne om at partiet mistet regjeringsmakta i 2013, overraskende for mange, og oppslutningen om partiet på meningsmålingene i tida etterpå har vært langt unna partiets glansdager (med et lite blaff og unntak like etter av Jonas Gahr Støre tok over ledervervet). Hadde situasjonen vært den samme om partiet hadde tatt et politisk oppgjør med høyekstremismen og Breiviks ideologi allerede den gangen? Hadde et oppgjør klart å drive det rasistiske tankegodset tilbake? Dette får vi aldri vite, dette er kontrafaktiske problemstillinger, og det er ikke Bromarks lodd å svare på sånne spørsmål heller.
Men kanskje er det nettopp dette vi nå bør snakke og skrive om i de neste ti årene.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo