NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

I helga har jeg sett den nye dokumentarfilmen Generasjon Utøya. Den rørte alt i meg.

For en som har selv vært AUF-er og besøkt Utøya-leiren flere ganger i ungdomstiden, så er det bare å stålsette seg når man skal se denne filmen. For her følger vi fire unge kvinner som bærer på den samme sosialdemokratiske drømmen som jeg selv bærer på. Og på grunn av sin politiske overbevisning ble angrepet av en mann som hatet alt de sto for. Men selv om skuddene ga de unge både fysiske og mentale sår, så har kvinnene aldri gitt opp drømmen de bar på. Og det er nok det som gjør at jeg tenker denne filmen som egentlig forteller sterke rå historier kan inspirere oss og motivere oss inn i den kommende valgkampen. Til å reise oss mot høyreekstreme elementer som fortsatt preger samfunnsdebatten.

I år er det 10 år siden det høyreekstreme terrorangrepet mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya, og vi må aldri glemme at dette var målrettet politisk terror, ment å ramme AUF og hele arbeiderbevegelsen. Dokumentarfilmen som filmskaperne Sigve Endresen og Aslaug Holm har laget om ungdommenes paradis, som den dagen ble det rene helvete, er verd å se. For her er det ikke fokus på det grusomme, men på verdiene og drømmene som de fire hovedpersonene aldri gir slipp på. Angrepet som de fortsatt bærer med seg, gir dem samtidig drivkraft til å fortsette sitt samfunnsengasjement. Og er det noe vi trenger nå midt i pandemien så er det fortellinger om håp og tro på at vi faktisk KAN gjøre denne verden bedre.

Jeg har møtt tidligere AUF-leder Ina Rangønes Libak og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam flere ganger og sett deres brennende engasjement. I dokumentaren får vi også høre historiene til Renate Tårnes og Line Hoem som forteller dønn ærlig om den brutale dagen og hvordan tiden etterpå har preget dem. De fire har alle et viktig budskap til oss som vi aldri må glemme. Og filmen minner oss på at det er mange i deres generasjon som overlevde Utøya som har viktige stemmer. Jeg trodde jeg skulle gråte da jeg så denne dokumentaren, men tvert imot ble jeg oppglødd og engasjert. For den kraften og styrken som de unge kvinnene viser gjør meg så stolt. Arbeiderbevegelsen mistet mange talenter den dagen, men så ble også veldig mange kloke og sterke politikere født.

Filmen er en kraftig vekker til oss alle om hvilke verdier som ble angrepet og vi bør ta det til oss. Og gjøre noe med det. For nå er det på tide at vi lytter til de kloke hodene fra generasjon Utøya og står sammen med dem for at vinden i fra høyre snart skal snu. Det er det minste vi kan gjøre. Så til dere som lurer på om dere orker en film til om Utøya, er rådet klart. Dette er en film med nyanser som vil røre deg på mange måter og verd å se. Det er en film du blir klok av!