JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Boka er fem år gammel i norsk oversettelse, åtte i original, men dessverre ble den høyaktuell da Vladimir Putin bestemte seg for å invadere Ukraina, en aktivitet som ikke er helt ukjent fra dette landet mot sine nærmeste naboer. Skjønt, krigen er sjølsagt ikke tema her, det er ikke helt lett å si hva temaet faktisk er. Forlaget kaller det en roman, og mer enn antyder at det er en road trip av en av Ukrainas mest kjente forfattere, en mann som nærmer seg de femti, men debuterte allerede for 27 år siden og har skrevet masse i ulike sjangre. Han er for øvrig født i Luhansk, en av de delene av landet som Putin har erklært som uavhengig, også det en gedigen provokasjon mot ukrainerne. Zjadan bor i dag i byen Kharkiv.

Den viktigste grunnen til at denne boka er interessant nå er at den gir et bilde av et land på en helt annen måte enn en mer faktaorientert gjennomgang av hvilket land Ukraina er. Mesteparten av boka er fra 1980-tallet og 1990-tallet, både før og etter oppløsningen av Sovjetunionen, sjøl om det ikke hele tida er like lett å se forskjellen. Jeg likte best den siste delen som han har kalt «Dagbok fra Luhansk» der han er tettest på vår egen tid og hvor hans gonzo-journalistiske stil kommer mest til sin rett. Du får ikke vite alt om Ukraina i denne boka, men den er en fin aperitif til å undersøke litt mer.

Romanens forteller er altså ute på en reise gjennom sitt eget land. Formålet er at han skal skrive ei bok om anarkismen, men ender mer eller mindre opp mer en ganske anarkistisk tekst som spriker i de aller fleste retninger. Boka er faktisk den første som er oversatt fra ukrainsk til norsk, ifølge bokas omslagstekst. At amerikanske forfattertyper som Hunter S. Thompson og Tom Wolfe kan være noen av forbildene, er mer enn trolig. Og det er artig at gonzo-stilen kan brukes med hell også andre steder enn i USA. Den har også hentet sin amoralske holdning fra de nevnte amerikanerne, her er ingen mennesker gode eller onde – her er det mye show it, don’t tell it.

Siden forfatteren har en stor litterær produksjon bak seg, hvorfor ikke oversette flere av hans bøker?