Lysets by
bokomslag
jan.erik@lomedia.no
Sven Egil Omdal er en mangeårig journalist som har markert seg sterkt faglig i det hjemlige pressemiljøet – ikke minst på grunn av sitt engasjement når det gjelder det journalist-etiske, men også som en godt allment orientert journalist som like lett skriver en petit, en reportasje eller en bokanmeldelse. At han i tillegg er nærmest parisofil, altså ekstremt glad i den franske hovedstaden Paris – også kalt lysets by – var litt mer overraskende. Men kjærligheten skal visst nok ha vart i over 30 år. Og har på ingen måte rustet.
Alt det overnevnte er sjølsagt et godt utgangspunkt for å skrive en guide, eller veiviser som Omdal og forlaget kaller det, over denne svært vakre byen som omkranser elva Seinens venstre og høyre bredd. For det er sistnevnte inndeling Omdal som lesernes veiviser også bruker som hovedstruktur i denne boka. Spørsmålet er: Hva finner vi på venstre bredd, hva finner vi på høyre? Venstre er da på sørsiden, høyre nordsiden.
Denne anmelder tok med seg boka til Paris, leste og brukte den i løpet av ei uke i storbyen. En av bokas hovedideer er at Omdal kommer med forslag til ganske detaljerte veier (stiplede ruter på kart) du kan vandre for å se ulike severdigheter – han kaller det for etapper. Dette syns jeg ble for slitsomt, rigid og styrende å følge, så det styrte jeg unna. Noe av poenget med å vandre rundt i en storby som denne er å gjøre egne valg. Men en del av de severdighetene boka anbefaler tok jeg likevel med meg i mine personlige valg. Og jeg fant det meste – en ikke uvesentlig del av en reiseguides misjon.
Det fine med Omdals veiviser er at forfatterens interesse har en klar kulturhistorisk profil. Ikke bare kunne han fortelle om så vel gravplassen på Montparnasse hvor mange kjente personligheter ligger, men han har også et eget kapittel om den enda større Père Lachaise. Dermed fikk jeg sett gravene til både Jean-Paul Sartre/Simone de Beauvoir (familiegrav), Samuel Beckett, Marcel Proust og Oscar Wilde – de to sistnevnte på Père Lachaise. Og selv om jeg nok syns Omdal i sin trang til ironi og lett sarkasme gjør seg litt vel lystig på Sartre og Beauvoirs bekostning, er dette bare lett krydder i ei bok som er langt mer enn en reiseguide. Også den berømte bokhandelen Shakespeare & Company fant jeg, riktig nok etter litt leting enda den slett ikke lå inni det trange smuget jeg først trodde – men i åpent lende ved latinerkvartalets inngang. For øvrig den eneste bokhandelen jeg har besøkt der det var kø for å komme inn.
Boka hjelper oss sjølsagt også til å finne alle de andre kjente landemerkene i Paris. Som Eiffeltårnet, Notre Dame og Sacré-Coeur for å nevne de kanskje mest opplagte. Skjønt, du skal være ganske fantasiløs og upraktisk for ikke å finne ut hvor disse byggene ligger.
Omdals veiviser inneholder også en del gode praktiske råd om franske kultur i sin alminnelighet og pariskulturen i særdeleshet. Hvor er det lurt å spise, sove og slappe av – altså det enhver turist gjerne vil vite. Også med prisantydninger. Boka tar jo mål av seg til å være nyttig. Og det er den. Også noen råd til barnefamilier har han viet plass til.
Det jeg kanskje liker aller best ved denne boka er at Omdals kjærlighet til og kunnskap om Paris ikke tar så stor plass at arroganse eller melodrama får råde. Dette er blitt en bok som henvender seg til den voksne leser, men du trenger ikke være verken sprenglærd frankofil eller byråsjef i Kulturdepartementet for å henge med. Omdals respekt, omtanke og nysgjerrighet for Frankrikes hovedstad smitter over på leseren. Sånn skulle flere reiseguider være.
