JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Har du hørt om Garth Risk Hallberg? Nei, det hadde ikke jeg heller før jeg leste hans debutroman fra 2015 mens jeg befant meg i New York. Og det er nok det perfekte stedet å lese denne mursteinen av en roman på over 930 sider – med relativt liten linjeavstand.

Det er en moderne roman som i all hovedsak henter handlingen fra 1976, nærmere bestemt tida rett før nyttårsaften samme år. Og vi er i NYC, stort sett på Manhattan. Referansene er mange, de er tydelige – og det kan være en fordel å vite hvor vi er, det kan være en fordel at vi kan kartet og skjønner forskjellen på Avenue og Street, east og west. Flere karakterer er involvert hvorav de viktigste nok er søskenparet Regan og William Hamilton-Sweeney, mangemillionærer. Sistnevnte for øvrig homofil. Ingen NYC-roman uten en gay på laget. Med alt hva det skal vise seg å innebære utover på 1980-tallet.

Handlingen i romanen kan være litt vanskelig å finne den røde tråden i. For historien er langt fra rettlinjet, vi hopper ut og inn av kronologi og episk konsekvens – og ikke minst hopper vi inn og ut av forhold. Kanskje mest ut av. For på et forunderlig vis handler dette mest om kjærlighet. Og kjærlighetens motsetning som følger med som nissen på lasset. Og sist men ikke minst handler det om kjærligheten til en by. Ja, romanen handler om New York City – det er denne byen som er i brann, derfor originaltittelen City on fire. Det er sjølsagt en tittel med dobbel betydning sånn det sømmer seg en romantittel.

Vi gjenopplever 1970-tallet, det er NYC lenge før The Twin Tower falt i grus, det er NYC med et pulserende Greenwich Village. Kokainen er allestedsnærværende. Pulsen slår. Vi møter gammel som ung. NYC er byen for alle. Og det er sjølsagt rock and roll, det er punk, Broadway og kunstneriske utsvevelser. Og det er tida hvor reportasjejournalister med sans for det subjektive, for gonzo og New Journalisme, våknet opp av en tørr nyhetsprosa – og ville revolusjonere skrivekunsten i magasin- og bladformat. Vi møter en sånn bladfyk også. Det er ikke Hunter Thompson, men det kunne kanskje ha vært det.

Vi er i Central Park, en og annen gang i Brooklyn, i Harlem og overalt hvor det er liv i leiren. NYC er byen som aldri sover, the big apple. Romanen er et dokument som bekrefter påstanden om at dette er alle moderne byers mor.

Du klarer aldri å lese denne boka i ett drag, den må nytes stykkevis og delt. «En by i brann» er neppe noen bok du sluker, det er mer det at boka sluker deg. At mange vil falle av underveis, er utvilsomt. Men har du sans for denne typen leseopplevelser, har du ikke hastverk med å komme i mål, passere the finish line på all time high – så gyv løs. Du får Union Square og Hells Kitchen, du får Seventh Avenue og 59th Street rett i fanget.

Og det blir lenge til du får lese en roman som denne igjen. Kanskje skjer det aldri.