JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Sayoko og Junpei har følgende samtale: «Jobbet du? Tja, jo. Skriver du på noe? Junpei nikket. Går det bra? Som det pleier. Det blir noveller. De blir trykket i et litterært tidsskrift. Ingen kommer til å lese dem. Jeg kommer til å lese dem. Jeg leser alt du skriver. Takk. Det er snilt av deg, sa Junpei. Men rent bortsett fra det, så er novelleformen i ferd med å bli foreldet, akkurat som den fordømte regnestaven».

Vi er i den siste av seks noveller i Haruki Murakamis novellesamling «Etter skjelvet». Novellen heter «Honningkake», Junpei er forfatter som vi skjønner og kanskje ikke helt ulik Murakami sjøl. Ironisk nok gir Junpei novelleformen dårlige odds, mens Murakami sjøl er en dreven og fortsatt skapende novellist. Sjøl om det nok er som romanforfatter han er blitt mest kjent.

«Etter skjelvet» er en variert samling med en treffende tittel. For de fleste novellene har nettopp jordskjelvet i Kobe i 1995 som sentral ingrediens. Skjelvet klinger på en måte med i tekstene. Ellers er det kjente og kjære murakamitemaer i samlingen. Særlig er det kjærligheten mellom unge mennesker som på nytt opptar den japanske mesterforfatterens interessefelt. Ikke minst i den ovenfor siterte novellen hvor Junpei går gjennom store deler av livet mer eller mindre hodestups forelsket i kameratens kone. At det ble kameraten som fikk henne, og ikke Junpei, skyldes nærmest en tilfeldighet. Eller er det den evige konflikten mellom realisten og idealisten, pragmatikeren og drømmeren, som settes under forfatterens undersøkende briller?

Et annet gjennomgående tema i disse seks novellene er livets mange tilfeldige hendelser – hvor skjørt livet er. Hvor lite som skal til før et liv blir noe helt annet enn det faktisk ble. Ja, nærmest en bekreftelse på Søren Kierkegaards gullkorn om at livet forstås baklengs, men må leves forlengs.

Murakami har mange fans i Norge, noe et utall av hans bøker oversatt til norsk også indikerer. Disse novellene, som ikke er blant de nyeste tekstene han har skrevet, egner seg godt for en innføring i hans litterære verden for de som ikke kjenner den. Og de som er fortrolig med Murakami fra før, men har denne samlingen ulest – vil finne tekster som kan nytes som en slags årgangsvin.

I denne samlingen viser Murakami at det ikke bare er han som har en frodig fantasi, det har flere av hans litterære karakterer også. Novellen «Froskern redder Tokyo» er et glimrende eksempel på nettopp dette.

Denne boka kan nok sikkert være vanskelig å få kjøpt på bokhandelen, men murakamifans: Ta dere en tur på biblioteket. Der er det ledige eksemplarer. I hvert fall når jeg har fått levert inn mitt eksemplar.