JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

«Om mus og menn» heter en ganske kort roman av den den amerikanske forfatteren John Steinbeck (1902-1968). Den hører ikke med til hans mest kjent hvor kanskje «Vredens druer» topper akkurat den lista. Men historien om George og Lennie er ikke noe mindre interessant av den grunn, og Steinbeck omskrev også etter hvert romanen fra 1937 til et drama. Dette drama har vært vist på Det Norske Teatrets hovedscene den seineste tida i Eirik Stubøs regi, og det var vel verdt å se.

Vi møter altså kameratene George og Lennie i depresjonstidas USA. De har nettopp mistet jobben, de befinner seg i California, Steinbecks egen stat (han er født i Salinas, like sør for San Fransisco). Nå har de fått jobbnapp på en stor bondegård der de håper å spare seg opp noen dollar – de har nemlig en drøm om en jordflekk, en liten bondegård, de sjøl eier, der de kan være frie – på den ekte amerikanske måten – og sånn at Lennie kan få stelle med kaniner som han er mer eller mindre helt besatt av. Lennie er sterk som en okse, men ganske tom i hodet, det var han som sørget for at de mistet jobbene på det forrige stedet disse omstreifende jobbsøkerne var. Lennie er en snill mann, men gjør likevel ofte ting han slett ikke mener. Han er harmløs, overvektig, men dum – ja, litt tilbakestående. George kjefter ham ofte huden full, men er likevel også svært glad i ham. De er et makeløst par, og de har et sjeldent vennskap med stor omsorg for hverandre. George spilles av Morten Svartveit, Lennie av Nils Jørgen Kaalstad – på en glimrende måte.

På denne gården de kommer til er de ikke aleine. Den ene merkelige figuren etter den andre befinner seg her, ikke minst Curley og kona hans som begge provoserer de fleste. Og ypper til strid. George og Lennie får innpass, men det utvikler seg ikke helt som planlagt. Og drømmen de bærer på får seg flere skudd for baugen. Hvordan enden på visa blir, skal ikke røpes, men jeg bare nevner at det er mye fin musikk for dem som liker amerikanske blåtoner med litt countrypreg. Og sjølsagt er også Woody Guthries klassiker «This Land is Your Land» en del av repertoaret. Rollefiguren Slim, spilt av Lasse Kolsrud står for mye av den ganske enkle, men akk så melodiøse, gitarspillinga. Sangstemmer som kler dramaet er det også flere av skuespillerne som har.

Summa summarum er dette en typisk Steinbeck-fortelling, det er arbeiderklasseromantikk på amerikansk. Drømmen om rikdom, om et bedre liv, er aldri langt unna. Men bevisstheten om at først må det gjøres et ærlig arbeid, klinger hele tida med.

«Om mus og menn» er en jordnær story, nesten sånn bare amerikanske tekstforfattere gjør det. At språket i denne forestillinga er nynorsk, kler det hele fint.

Denne forestillinga synger nå på siste verset og er kanskje allerede tatt av scenen når dette leses. Trøsten får da være at historien fins i bokform, og den er sterk den også.