JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Hvem har ikke drømt om å sykle på tvers av USA. Gjennom for eksempel 11 stater – fra Washington DC til Seattle på USAs vestkyst? Sikkert mange flere enn meg. Og noen har gjort det også, men ikke alle gjør bok ut av turen. Aftenpostenjournalist Gunnar Kagge har imidlertid skrevet bok om sin tur seinsommeren 2016 – midt i den amerikanske presidentvalgkampen.

Og nettopp valgkampen er noe av motivasjonen for turen. Kagge ville nemlig sjekke hva det amerikanske folket mente om de to presidentkandidatene – og kanskje særlig om Donald Trump. Og han har fått meninger i bøtter og spann.

I utgangspunktet var dette en reportasjereise for Aftenposten. 7000 kilometer på sykkel for jevnlige reportasjer. Det blir bedre bakgrunn for egne meninger av sånt.

Boka er reisereportasje på sitt beste. Informative tekster krydret med subjektive særegenheter. Men det blir aldri privat og klissete – ikke en gang på starten av turen da han sykler sammen med kona.

Og kanskje best av alt: Her er kunnskap nok til en hel vinter. Ikke bare er Kagge langt over gjennomsnittet orientert om USA – så vel i politikk som generelt samfunnsliv. Han er jo historiker i bånn og bringer inn dette perspektivet også. Dessuten er han sykkelentusiast – ja, nesten litt nerdete. Det kan kanskje være litt anmasende for noen – jeg syns det kler tekstene veldig bra å få vite hva slags sykler og gir som egner seg best til ulike formål.

Kapitlet der Kagge beskriver de innpåslitne hundene i staten Kentucky er morsom lesning. Sjølopplevde historier av denne typen brenner seg fast i minnet – det er lærerikt og underholdende på samme tid. Samtidig lærte jeg om Canon City i Colorado – en by jeg aldri har hørt om før. Så viser det seg at dette er USAs sjølerklærte «fengselshovedstad». Fengselsvesenet er byens største arbeidsgiver. Selve staten har ni fengsler i byen, mens de føderale myndighetene driver fire. De har til og med et gamlehjemsfengsel for syke og eldre fanger. USA er jo i verdensmålestokk fengselslandet nummer en, men dette tok kaka fullstendig.

Bokas ekstra krydder er alle menneskene Kagge møter på sin vei. Han siterer flere av dem – uansett hvor ekstreme en del av deres politiske syn er. For de som ikke visste det fra før – USA framstår her som et land ganske så forskjellig fra europeiske land det kan være naturlig å sammenligne det med. Mange av intervjuobjektene mener da også akkurat dette.

Istedenfor en såkalt lærd framstilling av dette landet som så mange elsker å hate, andre bare elsker – er en sånn reportasjebok som Kagge her har skrevet minst like lærerik. Og skulle noen finne på å realisere samme drøm som Kagge har båret på i mange år – å sykle på tvers av dette enorme kontinentet – så er det mange tips å hente her.

Og for skrivende mennesker er det til og med mulig å hente inspirasjon til reportasjereiser som verken gjøres på sykkel eller i USA.