JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Joda, denne romanen holder for så vidt hva tittelen lover. Om dét er noe mål. Virginies Despentes, Frankrikes femme fatale – en slags kvinnelig Agnar Mykle med en god del oppdateringer – skrev denne romanen for 21 år siden. Og gud veit hva hun tenkte på da!

La meg først si følgende – dette er ikke bare en dristig tekst, den er faktisk ganske god også. Men den tar litt tid å venne seg til. Også med 2020-briller. For det skrives ikke sånne tekster hver eneste dag, verken i kongerike Norge eller republikken Frankrike. Og det er kanskje greit nok.

Vi møter en prostituert og en pornoskuespillerinne. De vi si DE møtes. Da har de begge begått hvert sitt drap. De har behov for å komme seg vekk. Den ene har en bil, den andre har bilsertifikat – en god kombo for en roadtrip i Frankrike. For politiet dukker vel snart opp og gjør en slutt på hele greia? Jo, det gjør da det, men lovlig seint om noen spør meg. Våre to damer, Manu og Nadine, en slags Hellan og Halvan om vi legger det fysiske til grunn, trenger penger for å overleve. Dermed starter et liv i kriminalitet og vold – to aktiviteter som sjelden lar seg atskille. Det mest spesielle med det livet disse to rømlingene lever er at det også er ekstremt seksualisert. Disse damene er kåte all the time, på hver sin måte og av ulike grunner. Vi serveres noen sexscener her som altså forsvarer romanens tittel. Og vel så det.

Og et lite øyeblikk under lesningen lurte jeg på om dette bare var det – sex og salgbare slibrigheter. Etter hvert fant jeg ut at det nok er litt mer enn det. Romanen utvikler seg etter hvert til å bli en slags fransk parallell til Bonnie and Clyde.

Forfatteren er direkte i språket. Hun bruker ikke mye tid på å forklare hvor våre hovedpersoner kommer fra, hvorfor de gjør det de faktisk gjør. Noe innblikk får vi som lesere i hva de tenker om dette og hint, men sosialpsykologen og psykiateren blant oss vil nok føle seg noe snytt. Det mest grunnleggende vi aner er at de to damene har en vanskelig bakgrunn, men at de ellers kunne vært deg og meg. Kanskje?

For dette er sjølsagt ikke ment å være en tradisjonell sosialrealistisk roman, men det kan likevel være noe vanskelig å «leve med» i det miljøet som her skildres. For så vidt en kjent problemstilling når handlingen foregår langt utenfor A4, men her er vi nok ganske far away. Sex, dop og voldsorgier er ikke hverdagskost i en litteratur som unndrar seg krimsjangeren. I filmens verden er dette mer vanlig. Denne boka er ikke overraskende også filmatisert. Det har imidlertid ikke gått så bra da den er forbudt i mange land. Også i Frankrike.

Som bok lever den fortsatt. Men antagelig bare blant lånerne på biblioteket.