Cappelen Damm
Såkalt personlig prosa
Stig Aasvik:
Tøyenparken
Cappelen Damm 2021
jan.erik@lomedia.no
I denne romanen med tittelen «Tøyenparken» møter vi en jeg-forteller med samme navn som forfatteren, en forteller som også er forfatter, som økonomisk sett lever i et sterkt avhengighetsforhold til sin kone som han har en 12 år gammel sønn med, en sønn han forguder. En forteller som stadig vekk forelsker seg i kvinner han ser og møter, pluss en del han tidligere har møtt. Det går raskt fram at dette er såkalt virkelighetslitteratur på det aller tetteste – ja, litteratur som til og med får Karl Ove Knausgårds kontroversielle «Min kamp» til å blekne. For der Knausgård tross alt og i all hovedsak skrev om seg sjøl i preteritum – i fortid – går Aasvik nærmere enn som så: Han er helt dagsaktuell, han skildrer sitt liv i presens. Dag for dag. Riktig nok med en god del betraktninger om sitt opphav, som Knausgård: Foreldrene skal med! Interessant nok kaller fortelleren dette ikke virkelighetslitteratur, men «såkalt personlig prosa».
Men er det en roman? En del vil neppe akseptere det, men ja – det er en roman. Ikke fordi det står trykket på bokas forside, men primært fordi det er en fiksjonalisert fortelling om et liv. Eventuelt flere liv. At det dukker opp personer her som med navns nevnelse også eksisterer i det virkelige livet – eller eksisterte – gjør ikke fortellingen til noe annet enn i en roman. Og dette er etter hvert blitt kjent som legitim skrivestrategi som åpner et voldsomt rom. Bak merkelappen, eller sjangerbestemmelsen roman, blir det meste lov. Enten du altså heter Knausgård, Vigdis Hjorth – eller Stig Aasvik. Eller noe helt annet.
I denne romanen er det spesielt to «faktiske» personer hvis bruk kan være noe tvilsom: Forlegger Arve Juritzen og avdøde forfatter Ari Behn. Spørsmålet om det er lov – eventuelt etisk lurt – og skrive «hva som helst» som disse to, også i en roman, er det mulig å diskutere. Forleggeren her kan jo sjølsagt på et vis forsvare seg i en egen bok, men med Ari Behn er det helt åpenbart noe vanskeligere. Siden Cappelen Damm, som ikke er noe hvilket som helst forlag i vår litterære andedam, er utgiver her, regner jeg med at denne problemstillingen har vært drøftet i forkant. Uansett hvordan dette faller ut juridisk og etisk, så er jeg ikke sikker på om fortellerens lite sympatiske karakteristikk av de to nevnte herrer (for å si det forsiktig) tilfører romanen noe særlig mer litterær kvalitet. Skjønt, de føyer seg jo inn i et slags mønster.
For romanen er langt mer enn form og sjanger, den handler om en mann som så vidt har passert 50 år, og som ikke helt finner seg til rette her i livet. Han er til tider ganske sur og grinete, og lar en del av humøret og dagsformen gå ut over andre eller det bedrøvelige samfunnet i sin alminnelighet. Det er lov, det har forfattere til alle tider gjort før Aasvik. Bare tenk på den østerrikske rabulisten Thomas Bernhards prosa der de aller fleste, unntatt fortellerstemmene, får så tyrolerhatten revner. Fortelleren til Aasvik har da i det minste litt sjølrefleksjon, han frikjenner på ingen måte seg sjøl under livets gang, han skjønner at det er visse ting han ikke fikser, visse ting han ikke har fått til her i livet. Og at kanskje ikke alt dette, som kan framstå som relativt mislykket, ikke bare er andres feil. Skjønt, noen positiv og munter tekst er dette ikke. Men hvem har sagt skjønnlitteraturen må være det?
Jeg-fortelleren i romanen holder seg sånn de fleste i våre dager gjør også med en psykolog. Litt ut i teksten avslører fortelleren at hun er diktet opp. Og at det dessuten er et par andre ting som heller ikke «stemmer» helt med virkelighetens (Stig Aasviks) verden.
En roman er ikke bare en fortelling, en roman er også en konstruert og formmessig gjennomtenkt komposisjon ved hjelp av ord og setninger – en roman er språk, en roman er skrivekunst. Her får vi servert over 200 sider uten innrykk eller kapitler. Bare en sammenhengende, intens tekstsmasse. At Aasvik har et språk som bærer, ja som til tider både er godt, morsomt og ironisk gjør at det er mulig å komme gjennom en såpass depressiv og massiv tekst uten å miste troa på livet. Men fortelleren sier et sted i denne romanen at han enda ikke har skrevet den romanen han helst vil skrive, den virkelige gode romanen. Og det tror jeg fortelleren har helt rett i.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo