I 1971 kom «Santana III». Mye har skjedd, en rekke musikere har vært innom og mange album har kommet, men gjenforeningen er begrunnelsen for at årets utgivelse har tittelen «IV».

Noen vil huske dokumentarfilmen om Woodstock-festivalen, der den eksplosive «Soul Sacrifice» ble et internasjonalt gjennombrudd. Siden ble det så mye turbulens at konsertpublikum i oktober 1971 kunne oppleve bandet uten lederen Carlos på scenen.

Nå er de tilbake etter å ha brukt to år på innspillingen. Som i gamle dager er det latinamerikanske rytmer, hylende gitarer, et heftig orgel og mye energi alt fra første spor. En viktig inspirasjonskilde er bluesen. Det skinner igjennom både i rolige melodier og raskere låter, der gitarist Neal Schon, tenåring da han kom inn i 1971, og Carlos veksler på å føre an. En styrke ved «IV» er å høre herr Santana selv i storform gjennom de 75 minuttene. Lengden er noe av albumets svakhet. Et par av de 16 sporene kan virke noe provisoriske, som om musikerne har jammet og latt opptakeren gå. Litt innstramming hadde gjort seg. Siden de har jobbet i to år burde enkelte av tekstene dessuten vært mer gjennomarbeidet. Noen strofer kunne vært skrevet i røykskyene på Woodstock-festivalen i 1969.

Likevel er det et svært hyggelig gjenhør. Her har ikke musikerne jobbet i studio hver for seg, de har levert alle låtene, spilt sammen og inspirert hverandre.

Øystein Bråthen