JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Med romanen «Tretthetsanalyse» debuterer Ulla Lie (født i 1980) som forfatter. Riktig nok har hun studert både litteraturvitenskap og kunsthistorie, men du blir ikke nødvendigvis forfatter av den grunn – om noen skulle tro det var så enkelt.

I romanen møter vi jeg-fortelleren Maria som er i slutten av 40-årene. Hun er sivilingeniør, spesialist på tretthetsanalyse av skipsskrog og mellomleder i et internasjonalt konsern. På de første sidene møter vi henne på vei hjem fra et arbeidsår i USA. Der har hun vært sammen med sin mann Ola, som jobber i samme konsern, og deres to sønner. Problemet er bare at Ola har truffet ei yngre dame. Verden er i ferd med å rase sammen for Maria. Hun er aleine. Og ensom. Også hennes kjærlighetsliv trenger en tretthetsanalyse.

Hun går imidlertid på jobb, hun fikser den nokså greit. Også ny leilighet skaffer hun seg smertefritt. Bikkja Kanel følger henne, ikke med Ola og den nye kjæresten som fortsetter å bo i huset til Maria og Ola.

Maria er altså sveket. Og utkonkurrert av en yngre rivalinne. Sånt er jo alltid pinlig og smertefullt. Maria reflekterer en del over dette. Men aller mest er det savnet, det fysiske, av Ola som er vanskeligst å komme over. Dette er en tekst der det kroppslige begjæret dirrer både på og mellom de aller fleste linjene. Da må det jo gå som det går.

På jobben dukker nemlig Erik opp, en fyr Maria ikke tidligere skjenket så mange tanker. Det gjør hun imidlertid etter hvert nå. Han framstår plutselig i et noe annet lys. Og da Erik også har et godt øye til Maria, havner de relativt raskt under dyna.

Dette kunne blitt en grei løsning, en fin måte å komme over skilsmissen fra Ola på. Det er bare et lite skjær i sjøen: Ola er gift. Noen syns sånt er spennende, noen får et ekstra kick av dette. Ut å stjele ektemenn eller koner – det fins dem som finner glede i den sporten. Maria er ikke av dem. Hun liker Erik godt, han gir henne seksuell tilfredstillelse, hun virker å være langt mer enn et nummer for ham – men det er likevel noe som skurrer. Maria er ikke opptatt av å hevne seg, hun er ikke opptatt av å gjøre det samme som Ola gjorde mot henne. Maria veit av egen erfaring hva det vil si å bli sveket, Maria vil ikke at Eriks kone skal lide den samme skjebne som henne sjøl. Og oppleve det samme nederlaget. Men lett er det ikke å holde moralen så høyt som Maria vil. For som kjent er jo det meste lov i krig og kjærlighet. Hvordan det går skal imidlertid ikke røpes her.

Som debutarbeid er dette ingen dårlig roman. Riktignok er det en type tekst som handler om den såkalte middelklassens samlivsproblemer, en temmelig utskjelt sjanger som det ifølge de sterkeste kritikerne går en mengde av på dusinet. Disse har et poeng, men det er likevel en intensitet over denne teksten som ikke er så veldig vanlig. Dessuten har folk flest, arbeiderklassen eller hva vi skal kalle dem, også samlivsproblemer, kjærlighetssorg og foreldreansvar. Det er vel ikke nødvendig å skape en konflikt på høylys dag, heller. Vi trenger antagelig både mer middelklasselitteratur og arbeiderklasselitteratur. Gjerne side og side.

Uansett skal det bli spennende å følge Ulla Lie videre da jeg føler meg sikker på at vi som lesere har mer tretthetsanalyse i vente.