JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den Russiske Revolusjonen:

Til begjær eller besvær

Den Russiske Revolusjon i 1917 har den internasjonale arbeiderbevegelsen aldri kunnet unngå å forholde seg til. Verden har endret seg på 100 år, men 100-åringen er ikke glemt. Og fortjener den å bli det?

John Reed:
Ti dager som rystet verden
Oversatt av Charlie Jansson
Spartacus 2017


19.11.2017
22:13
21.08.2023 17:14

jan.erik@lomedia.no

Norske forleggere og utgivere har uansett ikke glemt revolusjonen. Ikke mindre enn tre bøker om temaet ligger her på bordet mitt mens jeg skriver disse linjene: Årboka til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek for 2017 vier nesten hele boka til revolusjonen med fem artikler. Forlaget Manifest utgir tegneserien Den Russiske Revolusjon av Kristian Krogh-Sørensen. Og Forlaget Spartacus kommer med en nyutgivelse av John Reeds «Ti dager som rystet verden», med forord av Morten Jentoft. Dette er selveste klassikeren blant litteraturen om revolusjonen. Denne artikkelen skal derfor handle aller mest om den.

Historieskriving

Men først en tur innom Vladimir Putin og Verdens Gang, landets største løssalgsavis. Dagen før hundreåringen feiret dagen, 6. november, publiserte avisa artikkelen «100-årsdagen som Putin helst vil glemme», skrevet av Ole Kristian Strøm. Her går det fram at 1917 nå er blitt et problematisk år i russisk historie. For de nye makthaverne, og for den nye generasjonen. Men for sikkerhets skyld, skriver Strøm, så instruerte Kremls spinndoktorer allerede i januar 2017 statskontrollerte russiske medier at de skulle ha minst mulig oppmerksomhet om oktoberrevolusjonen. Og skriver videre: «… selv om den var svært sentral både under Josef Stalin, Nikita Khrutsjov og Leonid Brezjnev: 7. november var en veldig sentral feiring da stridsvognene rullet og soldatene marsjerte over Den røde plass, og de aldrende politbyrå-medlemmene vinket stakkato tilbake.»

Sjøl har jeg aldri opplevd feiringen live, men sett den i kortversjon på fjernsyn. Det manglet ikke på pomp og prakt – det var vel bare 1. mai-feiringene på den samme plassen som var i nærheten den gangen Sovjetunionen eksisterte. Men det var altså da det – og itte nå, som Alf Prøysen kanskje ville ha sagt.

Antagelig er den største utfordringen for så vel norske sosialdemokrater på høyresiden i Arbeiderpartiet som en god del andre, at revolusjonens verdi og betydning ofte måles i lys av resultatene. Og da dukker sjølsagt ett navn opp: Josef Stalin. Litt på samme måten som når den cubanske revolusjonen skal vurderes. Det glemmes ofte hva revolusjonene var en reaksjon mot – og det understrekes bare hvordan det gikk. Men for all del: Både Stalin og Castro deltok sjøl i de nevnte revolusjoner – det spørs om Castros ord om at «historien vil frikjenne meg» holder helt vann. Men er dette grunn nok til å la for eksempel Den Russiske Revolusjonen gå helt i glemmeboka? Neppe.

Å retusjere bort revolusjonen er å begå akkurat de samme feilene som Stalin sjøl gjorde: pynte på historien av ideologiske grunner sånn at den er mest mulig til å leve med for nye makthavere. Det bør ikke sanne demokrater gjøre, det bør heller ikke anti-stalinister drive med. Vi snakker om enheten mellom liv og lære, om at kartet helst skal stemme med. terrenget.

Reed og Lenin

John Reed (1887-1920), den amerikanske journalisten som dro over dammen for å delta i opprøret mot det eneveldige russiske tsarstyret, lar seg imidlertid ikke retusjere. Og han har da også for oss som ikke er russiskkyndige skrevet den uten sammenligning mest dramatiske storyen om revolusjonen. En øyenvitneskildring som kan gi deg såre øyne under dårlig leselys. Men så ble han da også visst nok en kompis av Lenin, den store revolusjonshærføreren som skrev et forord til den første utgaven av «Ti dager som rystet verden». Reed er i dag gravlagt på hedersplassen utenfor kremlmuren. Akkurat den gravsteinen har jeg sett! Hvor lenge han får ligge der, er et åpent spørsmål.

Jentoft skriver i forordet:

«John Reed er den entusiastiske fortelleren og forsvareren av revolusjonen, selv om boken ikke er blottet for kritiske blikk om det han ser og opplever»

Og hva mente Lenin om boka? Jo, blant annet følgende: «Uten forbehold anbefaler jeg den til arbeidere verden over. Dette er en bok jeg skulle ønske ble trykt i millionopplag og oversatt til alle språk. Den gir en sannferdig høyst levende framstilling av de begivenheter som er så viktige for forståelsen av hva proletariatets revolusjon og proletariatets diktatur egentlig er. Disse problemene er i dag gjenstand for bred diskusjon, for og imot, men før en kan godta eller forkaste ideene som ligger bak, må en forstå deres fulle betydning. John Reeds bok vil uten tvil bidra til å klargjøre dette spørsmålet som er av så fundamental betydning for den internasjonale arbeiderbevegelse.»

Det fins dem som ikke delte Lenins forhåpninger verken i politikk eller på andre områder – men hans håp om at Reeds bok «ble trykt i millionopplag og oversatt til alle verdens språk», slo mer eller mindre til. For dette er jo boka om Den Russiske Revolusjonen.

Revolusjonens ryggrad

Det Reed beskriver i denne berømte boka, som er en slags moderne reportasjebok, er altså ikke bare kampen mot et ekstremt undertrykkende regime, men også den interne maktkampen som foregikk i de revolusjonæres rekker. Det var nemlig ikke bare snakk om mensjeviker og bolsjeviker, men et vell av fraksjoner som alle var like oppsatt på at det var de som satt inne med den rette lære – som visste hvordan det russiske samfunnet skulle omdannes til et samfunn i mer rettferdig lei, et samfunn som under tsaren var ekstremt klassedelt. Og fattig.

Men som kjent vant bolsjevikene, det som senere ble kommunistpartiet og mensjevikene – tilhengerne av en gradvis utvikling mot sosialismen – tapte.

Ett av bolsjevikenes slagord var «All makt til sovjetene», det vil si arbeider-, soldat- og bonderåd som skulle etableres lokalt og overalt i dette gigantisk store landet. Reed skriver følgende: «Sovjetene er folkets fremste organer – fremst i revolusjonær erfaring, fremst når det gjelder ideer og handling. Bygd direkte på soldatene i skyttergravene, arbeiderne og fabrikkene, og bøndene på markene, er de revolusjonens ryggrad. Det er gjort forsøk på å skape makt uten sovjetene, men det har bare resultert i maktesløshet.»

I Petrograd

Det var i Petrograd, som dagens St. Petersburg den gang het at revolusjon materialiserte seg – det var her de var. Lenin, Trotskij, bolsjevikene og John Reed. Og når resolusjonen ble vedtatt rett etter maktovertakelsen, het det for eksempel: «Petrograd sovjet av arbeider- og soldatdeputerte hilser den seierrike revolusjon, gjennomført av Petrograds proletariat og garnison, og understreker særlig den enhet, organisasjon, disiplin og samling av krefter som er lagt for dagen ved denne oppstand. Sjeldent har mindre blod blitt spilt og sjeldent har et opprør lykkes så godt. Sovjetet uttrykker som sin bestemte mening at den arbeidernes og bøndenes regjering, og dermed sovjetenes regjering, som vil springe ut av revolusjonen, og dermed sikre industriproletariatet de fattige bøndenes støtte, vil marsjere målbevisst mot sosialismen, den eneste vei som kan spare landet for krigens elendighet og uhørte redsler. Den nye regjering av arbeidere og bønder vil innlede øyeblikkelige forhandlinger med alle krigførende parter om en rettferdig og demokratisk fred. Den vil øyeblikkelig avskaffe de store jordeiendommer og gi jorden til bøndene. Den vil innføre arbeidernes kontroll med produksjon og distribusjon av fabrikkerte varer og vil få i stand kontroll med bankene som staten kommer til å monopolisere.»

Så jo da, dette var alvor. Og dette var noe nytt i arbeiderbevegelsens historie. Her var det all grunn til å bli inspirert verden over. Og som det framgår av sitatet – revolusjonen skjedde midt under den første verdenskrig – de revolusjonære ville avvikle den meningsløse krigen også.

Revolusjon ikke noe teselskap

Men Lenin var ingen kattepus, revolusjoner er ingen søndagsskoler, revolusjoner er som omeletter– de er umulige uten at det knuses egg. Bolsjevikene var klar over dette. Pressefrihet ble det ikke snakk om. For borgerskapet var en fiende det ikke var noen grunn til å undervurdere. Mente de revolusjonære bolsjevikene. Lenin talte og Reed skriver: «Vi bolsjeviker har alltid sagt at når vi fikk makten, ville vi stoppe den borgerlige pressen. Å tolerere de borgerlige avisene ville bety at vi opphørte å være sosialister. Man kan ikke lage revolusjon ved å stå på stedet hvil, man går enten framover eller tilbake. Den som nå snakker pressefrihet, vil gå tilbake og hindrer vår marsj mot sosialismen. Vi har kastet av oss kapitalismens åk, på samme måte som den første revolusjon hadde rett til å undertrykke de monarkistiske avisene, har vi rett til å undertrykke de borgerlige. Det er umulig å skille spørsmålet om pressefrihet ut fra de andre klassekampspørsmålene. Vi har lovt å stoppe disse avisene, og vi skal gjøre det. Det store flertall av folket er enig med oss!

En annen verden er mulig!

Den første norske utgaven av «Ti dager som rystet verden» kom på Pax Forlag – til 50-årsjubileet i 1967. Femti år seinere er det altså Spartacus som fører arven videre. Og denne boka forsvarer absolutt en nyutgivelse. Den er sjølsagt ikke blitt verken bedre eller dårligere siden den gangen, men den er fortsatt like viktig. Om ikke enda viktigere. Øyenvitneskildringene til Reed, fra gater og møterom, er historisk materiale av edleste sort. Reed skjuler aldri at han er en entusiastisk sympatisør av den revolusjonen som skjer rett foran øynene hans. For oss er den type journalistikk noe uvant, men hos mange utøvere av yrket – og sågar lesere – også dypt savnet. Det er en tilstedeværelse i denne boka som går utenpå det aller meste av historieverk i dag. Lenge før betegnelsen ble oppfunnet kunne vi med litt godvilje kalle «Ti dager som rystet verden» for fortellende eller litterær journalistikk. Den er et unikt dokument fra Den Russiske Revolusjon – en begivenhet som snudde verden totalt på hode. Den ga inspirasjon til tusenvis av mennesker verden over – tusenvis av mennesker fra arbeiderklassen i både den rike og fattige delen på vår sårbare jordklode: At en annen verden er mulig! Den Russiske Revolusjonen er kanskje det sterkeste uttrykket for at ønsker du en endring, er ingenting umulig. Men du kan ikke bare tenke det og ville det – du må gjøre det også. Der ligger storheten, der ligger den aller viktigste grunnen til å feire denne revolusjonen. Og uansett: Aldri glemme at den var mulig.

19.11.2017
22:13
21.08.2023 17:14



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker