Coop bygger et lager til mellom 1,2 og 1,5 milliarder kroner. TV2 har sammen Rørleggernes fagforening avslørt grov underbetaling av de utenlandske rørleggere som jobber på anlegget.

TV-seerne blir informert om ulovlig underbetaling av rørleggerne, men ikke at det samme lønnsnivået for andre faggrupper er fullt lovlig.

Coop glapp på det ansvaret de har som byggherre og den plikt de har til å føre kontroll med lønns- og arbeidsforhold også for underleverandører. Når forholdet først ble kjent, har de oppført seg forbilledlig og vist stor vilje til å rydde opp, så langt vi kan bedømme.

Coop er en del av det sosialdemokratiske byggverk og ønsker å ha en spesielt høy etisk profil. Det har sånn sett vært en byggherre med spesielle motiv for å rydde opp. Grunnen til at fagforeninga har kunnet gripe fatt i forholdene er at rørleggernes overenskomst er allmenngjort.

Kontroll av allmenngjorte tariffavtaler er også en av arbeidsoppgavene til Arbeidstilsynet.

Men hvordan er det med de andre faggruppene som jobber på anlegget. Faggrupper hvor ikke overenskomsten er allmenngjort. Det er nærliggende å spørre hva slags betaling Coops elektrikere får. Landsoverenskomsten for elektrofag var allmenngjort for Oslofjordområdet i to tariffperioder fram til 2008. Da satte arbeidsgiverne seg på bakbeina, og fikk medhold i Tariffnemnda.

– Allmenngjøring fremstår derfor ikke som et berettiget og forholdsmessig virkemiddel, mente NHO-advokat Nina Melsom.

Elektrikerne på Coop-bygget kommer fra Irland. Det finnes ingen nedre grense for hva det er lov til å betale dem. På samme måte er det for anleggsarbeiderne som heller ikke jobber i et allmengjort område. Arbeidstilsynet har heller ingen oppgave med å kontrollere deres lønnsforhold.

Hovedentreprenør for bygget er det franske internasjonale konsernet GSE. Det spesielle med entrepriseformen på Coop-lageret er at også mange av underentreprisene er gitt til utenlandske selskap. De sørger for bemanning fra hjemlandet og da selvfølgelig på hjemlandets lønninger. Mye tyder på at dette er framtida. Spesielt med krisa i Europa vil det norske markedet for bygg- og anlegg framstå som spesielt attraktivt for utenlandske entreprenører.

Dette fører naturlig nok til også et press på norske lønninger. På godt norsk kalles dette sosial dumping. Middelet mot dette er allmenngjøring av tariffavtaler.

Men den norske allmenngjøringsordningen er tungrodd. Tariffnemnda krever store mengder av dokumentasjon for å vise at sosial dumping har funnet sted. Begrunnelsen når Tariffnemnda ikke forlenget allmenngjøringa for elektrofagene var at dokumentasjonen ikke er god nok.

Sosial dumping må finne sted før en setter inn tiltak mot sosial dumping. Det blir nesten som en kommune ikke oppretter et brannvesen før etter et par branner, og så legger det ned når de brannforebyggende tiltakene virker.

Coop er en «snill» byggherre med etiske standarder å forsvare. Det er mange byggherrer i dette landet med langt svakere motivasjon for å rydde opp.

Eksempelet fra Coop-lageret viser med all verdens tydelighet at allmenngjøringsordningen må forenkles. Kravene til dokumentasjon må senkes.