JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

15 år siden EU-utvidelsen: Slik forandret det norsk arbeidsliv

Vi ser i 2019 tilbake på 15 år med rekordhøy arbeidsinnvandring. Hvordan har årene etter utvidelsen av EU og EØS preget norsk arbeidsliv og fagbevegelse? Press på lønns- og arbeidsvilkår og svekkelse av fagbevegelsen er to sentrale områder.

Håvard Sæbø

1. mai 2004 ble EU utvidet med åtte østeuropeiske land, og i 2007 kom Bulgaria og Romania med. Det siste tilskuddet er Kroatia, fra 2013. Et åpent arbeids- og tjenestemarked i EU og EØS har de siste 15 årene ført til den største innvandringsbølgen til Norge noen sinne. De viktigste avsenderlandene til Norge er Polen og Litauen. Fafo Østforum har fulgt utviklingen tett i alle disse årene.

Nesten 200.000 på jobb i Norge

Ved inngangen til 2019 var det nesten 185.000 personer fra de nyeste medlemslandene som var i arbeid i Norge. Dette inkluderer både bosatte og arbeidstakere som reiser fram og tilbake for å jobbe, men som fremdeles bor i hjemlandet. Den sistnevnte gruppa omfatter flere titalls tusen hvert år. God lønn og behov for arbeidskraft er de viktigste årsakene til at Norge ble så populært.

ph

I forbindelse med Fafo-konferansen som arrangeres i dag, er det gjennomført en undersøkelse for å få vite mer om hvordan befolkningen vurderer noen av konsekvensene for det norske arbeidsmarkedet.

Press på norsk lønn

De siste årene er det en rekke begreper som enten er introdusert eller gjenopplivet, og som har blitt nærmest dagligdagse i diskusjonen om norsk arbeidsliv. Det er nok å nevne sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, lavlønnskonkurranse, useriøsitet, løsarbeidersamfunn, menneskehandel, svart arbeid og så videre.

Men det er ikke bare i fagbevegelsen det er bekymring å spore. I en befolkningsundersøkelse som ble utført på oppdrag fra Fafo i begynnelsen av mai sier halvparten seg helt eller enig i påstanden om at «arbeidsinnvandring fra Øst-Europa presser norsk lønnsnivå nedover».

Fra avtale til lov

I Norge fastsettes lønns- og arbeidsbetingelser gjennom tariffavtaler og årlige oppgjør. Lønn er partene i arbeidslivet sitt ansvar, og noe som myndighetene holder seg unna. Det norske systemet er i løpet av disse årene kraftig endret på ett viktig område: Mange bransjer er nå omfattet av en allmenngjort tariffavtale. Det vil si at det er innført en minstelønn (basert på tariffavtalens bestemmelser) som alle arbeidstakere har rett på – uavhengig av om det finnes en tariffavtale på arbeidsplassen eller ikke. Formålet er å hindre at arbeidstakere fra EU/EØS-området jobber for langt dårligere vilkår enn det som er vanlig i Norge, og at konkurransevridningen for norske virksomheter ikke skal bli for stor. Så langt er bygg, renhold, skipsverft, landbruk, elektro, fiskeindustri, transport og hotell og restaurant omfattet av en allmenngjort tariffavtale.

ph

Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan allmenngjøring har virket for norske arbeidstakere. Utvilsomt har den vært viktig for å bremse utviklingen i negativ retning. Samtidig har en rekke arbeidstakere i utsatte bransjer, som for eksempel bygg, fått en svekkelse av lønnsutviklingen som følge av arbeidsinnvandringen. Det vil si at de ikke har fått så høye lønnstillegg som de ellers ville ha fått. Men her finnes også vinnere. Undersøkelser fra Fafo tyder på at renhold er en bransje hvor arbeidstakerne har fått økonomisk uttelling for den allmenngjort tariffavtalen.

Hvis de ikke kom, hva da?

Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er bosatt spredt i hele landet, og har bidratt til en kjærkommen befolkningsvekst i mange lokalsamfunn. De har også sørget for tilstrekkelig arbeidskraft til lokale virksomheter. Bekymringene for dårlige lønns- og arbeidsvilkår er derfor blandet med frykt for at de skal slutte å komme.

Tall fra SSB tyder på at vi er atskillig mindre populære. I 2011 var nettoinnvandringen (antall som kommer fratrukket antall som drar) fra de nyeste medlemslandene om lag 23 000 personer. I 2018 hadde dette sunket til drøyt 1650 personer. Nettoinnvandringen fra Polen var eksempelvis i fjor kun på 28 personer.

ph

Den norske befolkning er ganske klare på at vi trenger arbeidsinnvandrerne. En påstand om at arbeidsinnvandring er nødvendig for å sikre at det er tilstrekkelig arbeidskraft i alle bransjer, er det nesten 60 prosent som sier seg helt eller delvis enig i. Bekymringen for at man ikke skal få tak i nok arbeidskraft er noe større i Trøndelag og Nord-Norge, og i kommuner med færre enn 10.000 innbyggere, enn i resten av landet.

Svekkelse av fagbevegelsen?

Den norske arbeidslivsmodellen er avhengig av en høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne. Det har gjennom disse 15 årene vist seg å være problematisk å rekruttere arbeidsinnvandrere til fagbevegelsen. Det kan skyldes kultur, tradisjon, kostnader, mangel på kunnskap og at de i utgangspunktet har tenkt at oppholdet i Norge ikke skal vare så lenge. I tillegg har mange arbeidsinnvandrere hatt en svak tilknytning til arbeidsplassen, ved at de er innleid eller utstasjonert fra et utenlandsk firma. Løs ansettelse svekker som regel viljen til å fagorganisere seg.

ph

I befolkningsundersøkelsen hadde vi med en påstand om at arbeidsinnvandring fra Øst-Europa svekker fagforeningenes innflytelse. Det var 46 prosent – altså nær halvparten – som sa seg helt eller delvis enig i dette. Bekymringen er størst blant LOs medlemmer. Her er det 52 prosent som er helt eller delvis enig i at arbeidsinnvandringen svekker fagbevegelsens innflytelse.

EØS er viktig

Arbeidsinnvandringen har som vist utfordret norsk arbeidsliv på flere grunnleggende områder de siste 15 årene. Dette har også ført til diskusjoner om EØS-avtalen. Men hva som eventuelt kan bli resultatet av en utmeldelse er høyst usikkert, og usikkerheten blir ikke mindre av å se på hvilke erfaringer britene gjør seg med Brexit. Til tross for at arbeidsinnvandringen har ført til en god del problemer for det norske arbeidslivet viser likevel Fafos undersøkelse at befolkningen hegner om vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Over 60 prosent er helt eller delvis enig i at EØS-avtalen sikrer norsk økonomi og verdiskapning. Kun 15 prosent er helt eller delvis uenig i denne påstanden. Det tilsier at løsningene på problemene må skje med og ikke uten deltakelse i det indre markedet.

Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen er begge forskere ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning og har jobbet med temaet arbeidsinnvandring siden 2004.

Annonse
Annonse