Atomkraft: «Sjansen for uhell er liten, men konsekvensene kan bli enorme»
Atomkraft blir av noen framhevet som et alternativ for å redde kloden fra å bli for varm.
Tyskland har vedtatt å avvikle atomkraftverkene innen 2022.
Colourbox.com
kjell.werner@anb.no
«I et klimaperspektiv er atomkraftens dårlige rykte en tragedie», skriver Aftenpostens Andreas Slettholm. Han hevder at atomkraft er den radioaktive elefanten i rommet. Dette er et forsøk på å ufarliggjøre atomkraft. Denne energien sparer oss riktignok fra klimaskadelige CO2-utslipp, men denne atomkraft har et stort og uløst skadepotensial.
Det kan være interessant å belyse denne problemstillingen i kjølvannet av at Norges siste atomreaktor i drift nå skal stenges. I fjor ble forskningsreaktoren i Halden stengt, og nå er det reaktoren på Kjeller utenfor Lillestrøm som står for tur. Det bør poengteres at de norske reaktorene er for lilleputter å regne siden de ikke har produsert strøm, men bare har vært brukt til nyttig forskning. En atomreaktor er likevel en atomreaktor.
Klimatrusselen har satt i gang en nødvendig debatt om hvordan verden skal kunne bli mindre avhengig av fossile ressurser, for på den måten å redusere utslippene av CO2. Verden må kort og godt brenne av mindre olje, gass og kull. Fornybare energikilder må overta mer av energiforsyningen. Vindkraft er et godt alternativ, men vindmølleplaner møter kraftig motvind fra miljøvernere og de som berøres lokalt.
Realistisk sett vil derfor olje og gass – spesielt fra norsk sokkel – være en del av klimaløsningen i flere år framover for å erstatte klimaverstingen kull. Og her er det altså noen som peker på atomkraft som den klimavennlige løsningen. Ved første øyekast kan det virke å være en smart tanke. Problemet er bare at det fortsatt ikke finnes gode løsninger for å lagre det høyradioaktive avfallet på en trygg måte i titusener av år.
Det hører med til historien at Tyskland har vedtatt å avvikle landets atomkraftverk innen 2022. Forbundskansler Angela Merkel reagerte på refleks etter ulykken ved Fukushima-kraftverket i Japan i 2011. Dermed har Tyskland gjort seg enda mer avhengig av kullkraft. Norsk gass et fornuftig alternativ.
Planene for bygging av atomreaktorer for strømproduksjon i Norge ble klokelig skrinlagt av Stortinget i 1975. Det er etablert et norsk lager for lavt og middels aktivt avfall fra de norske reaktorene. Det høyaktive norske avfallet, som nå har kommet opp i 17 tonn, har derimot bare blitt midlertidig lagret. En varig løsning for denne relativt beskjedne avfallsmengden har man ennå ikke funnet.
Globalt er det enda vanskeligere å sikre det høyradioaktive avfallet fra atomkraftverk. Sjansen for uhell er riktignok liten, men konsekvensene kan bli enorme. Det blir en altfor høy risiko å ta.
