«Det er vanskelig å forstå at statsministeren ikke tar sitt ansvar for å bidra til et organisert arbeidsliv»

Under Arendalsuka presenterte NHO sin første perspektivmelding for næringslivet – «Verden og oss». En time senere lanserte arrangøren en nasjonal tillitsmåling utført av Respons Analyse. Er Norge fortsatt et tillitssamfunn? var spørsmålet som ble diskutert ut fra funnene i undersøkelsen.

Næringslivet har all grunn til å glede seg over svarene folk ga. Tilliten er stor til både politikere, medier og organisasjoner. Ikke minst viser tallene at fagbevegelsen står svært sterkt i det norske samfunnet. 69 prosent har tillit til arbeidstakerorganisasjonene og 75 prosent mener de er viktige for demokratiet.

• Frp-velgere har minst tillit til politikere og fagforeninger

I NHOs perspektivmelding bruker man flere sider på betydningen av tillit i samfunnet. Allerede innledningsvis slår NHO fast at det å bevare «verdien av vår sosiale kapital – tilliten mellom folk - blir en både viktig og utfordrende oppgave i tiårene som kommer».

Fram mot 2050 setter NHO seg fem målsettinger. De to siste lyder:

• Et seriøst og kompetent arbeidsliv og et velfungerende partssamarbeid.

• Et velferdssamfunn med små forskjeller, høy tillit, lite utenforskap og like muligheter for alle.

NHO bruker likhetstegn mellom ulikhet og manglende tillit. Og de viser til USA hvor tilliten har sunket jevnt og trutt siden 1960-tallet og fram til i dag. Økt ulikhet kan forklare 44 prosent av fallet i tilliten, viser årlige målinger. I perspektivmeldingen heter det også at «en rekke sammenligninger mellom land bekrefter en klar positiv sammenheng mellom graden av tillit i befolkningen og verdiskaping». Og motsatt – høy verdiskapning og et høyt velstandsnivå bidrar til økt tillit i befolkningen.

Dette er ikke ny kunnskap. Det interessante er at NHO er så tydelig på betydningen av små forskjeller. Men de trekker også fram hvor viktig det er at folk er beskyttet av myndigheter og lovverk. Og i forhold til USA påpeker de at mindre tillit kan skyldes at skattesystemet og velferdsytelsene virker mindre omfordelende enn før. Politikk øker forskjellene.

Dette kunne like gjerne vært skrevet i Folkets Hus. Og da LO-leder Hans-Christian Gabrielsen kommenterte meldingen, ga han NHO honnør for analysene som LO i all hovedsak deler. Spesielt framhevet LO-lederen hvordan arbeidsgiverne vurderte likhet opp mot økonomisk vekst.

– Dette er en erkjennelse som vi lenge har vært opptatt av. Og her er jo tillit selve limet, selve grunnlaget i den norske modellen, slo Gabrielsen fast.

Også Arbeiderpartiets leder deltok da NHO presenterte framtida. Mange av de argumentene han brukte hos NHO, framførte han også noen minutter senere da tillitsundersøkelsen var tema. Jonas Gahr Støre snakket da om skjebnefellesskapet mellom LO og NHO.

– Derfor er det like viktig at arbeidsgiverne organiserer seg som arbeidstakerne, sa han.

Ett av Ap-lederens hovedpoeng var at høy tillit er av stor verdi for samfunn og arbeidsplasser i omstilling. Når folk er trygge og stoler på fagforeningen sin og at velferdssamfunnet fungerer, er det mye enklere å være med på endringer som ellers kan skape frykt og mistro. Det er lønnsomt både for samfunn og næringsliv. Derfor må også regjeringen bidra til et organisert arbeidsliv med sterke parter, mente Støre.

Her fikk han tidligere på dagen ikke støtte av statsminister Erna Solberg. Og da hjelper det lite at stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, fra Høyre, mener at den store tilliten til organisasjonene skyldes at folk vet at de tar ansvar når det virkelig gjelder.

– Da finner partene sammen, til slutt, sa stortingspresidenten.

Det har hun helt rett i, men det er ingen selvfølge. Da er det vanskelig å forstå at statsministeren ikke lytter til presidenten, og tar sitt ansvar for å bidra til et organisert arbeidsliv. Spørsmålet er naturligvis om vi kan ha tillit til en slik regjering?