Svein-Yngve Madssen

Da Hans-Christian Gabrielsen møtte pressen for første gang som LO-leder 11. mai 2017, skisserte han fire hovedoppgaver:

• Bidra til en ny regjering som fører en ny politikk.

• Arbeide for et anstendig arbeidsliv.

• Starte arbeidet med en kompetansereform.

• Øke organisasjonsgraden.

Allerede på åpningsdagen vil kongressen minnes en LO-leder som så alt for tidlig gikk bort og ikke fikk fullført de mange oppgavene han hadde satt seg. Han ville gledet seg stort over at det er en statsminister fra Arbeiderpartiet som skal holde innledningen om den politiske situasjonen. Og Jonas Gahr Støre vil tale til en forsamling som er svært god fornøyd med arbeidslivspolitikken regjeringen fører. «Aldri i nyere historie har et så omfattende arbeid blitt gjort på så kort tid», sies det i forslaget til kongress-uttalelsen om arbeidsliv. «Regjeringen står på arbeidstakernes side», konstateres det avslutningsvis.

EU og EØS er heller ikke et tema hvor statsministeren vil møte motbør. Selv om regjeringens EØS-utredning ikke oppfyller LO-kravet i forslaget til handlingsprogram om «en utredning som viser hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale», så vil nok det store flertallet være fornøyd med at arbeidet nå er satt i gang. Det er også et betryggende signal at utvalget ledes av Fellesforbundets Line Eldring og at arbeidsliv er et helt sentralt tema for utredningen. Forbundslederne FriFagbevegelse har snakket med, tror ikke EØS blir en konfliktsak under kongressen. LO har heller ikke lagt opp til en bredere Europa-debatt som en konsekvens av krigen i Ukraina.

PENSJON kan derimot bli en av kongressens største saker og en utfordring for Støre-regjeringen. AFP og levealdersjustering er bare to stikkord som vil prege en pensjonsdebatt som kan legge føringer for en ny politisk strid om den norske pensjonsmodellen. I forkant av kongressen har mediene skrevet om en grasrot som er kritiske til et system de opplever som usosialt og urettferdig. Men også forbundstopper som NNN-leder Anne Berit Aker Hansen erkjenner at LO her har et problem som må løses. Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, sier hun til FriFagbevegelse. Også kongressen i 2017 behandlet et omfattende pensjonspolitisk dokument. Denne gangen er sidetallet enda litt større og engasjementet i salen blir minst like sterkt som i 2017. Målet er det samme, folk skal ha en samlet pensjon som tilsvarer 66 prosent av lønna. I dag er det mange som må forvente en lavere pensjon tross et langt arbeidsliv.

OLJE og KLIMA er allerede utpekt som en intern stridssak. Fire uker før kongressen sa Fagforbundet og NTL nei til utbygging av Wisting-feltet som ligger langt nord i Barentshavet og gikk dermed mot LO og industriforbundene. FriFagbevegelse skriver at NTL og Fagforbundet ønsker et LO som er enda tydeligere på grønn og rettferdig omstilling. Det er et mål som deles av LO-leder Peggy Hessen Følsvik. I LO-sekretariatet har alle forbundene samlet seg rundt innstillinger som ivaretar både industriens interesser og hensynet til miljø og klima. Dette kan bli en kongress hvor energi, miljø og klima preger debattene i sterkere grad enn tidligere. Når vedtakene skal fattes, er det derimot grunn til å tro at salen sier ja til kompromissene.

KAMPEN MOT ULIKHET var en viktig del av Hans-Christian Gabrielsens arbeid som LO-leder. Hans etterfølger har løftet dette fram som ett av sine hovedmål både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det vil også prege kongressen. Pandemi, krig, økende rente og inflasjon aktualiserer temaet. I forslaget til en egen uttalelse om ulikhet trekkes klassebegrepet fram. Økt ulikhet bidrar til igjen å øke klassemotsetningene i samfunnet, mener LO. Og uttalelsen trekker linjene tilbake til LOs arbeid gjennom hundre år for å redusere klassemotsetningene. Er det noe som virkelig samler LO, så er det denne felles politiske kampen mot ulikhet og økte forskjeller.

PALESTINA-uttalelsen i år vil neppe få like mye oppmerksomhet som i 2017 da kongressen gikk inn for boikott av Israel. Krigen i Ukraina og de omfattende sanksjonene mot Russland kan derimot utløse en ny debatt om bruk av boikott og sanksjoner. Fagbevegelsen er en garantist for at situasjonen i de palestinske områdene ikke blir glemt i den norske samfunnsdebatten.

PEGGY HESSEN FØLSVIK har gitt beskjed om at hun tar gjenvalg dersom valgkomiteen og kongressen ønsker det; men da må også vedtektene endres. Forslaget er at de som velges til verv i LO-ledelsen må være under 65 år når valget finner sted. Det vil være et jordskjelv om LO-lederen ikke gjenvelges. Det gjør derimot ikke LO-nestleder Roger Heimli som går tilbake til Fagforbundet. Selv om valgkomiteen for første gang ble nedsatt i god tid før kongressen, vil det alltid være spenning rundt valgene. Kabalen er sjelden ferdig før tida er i ferd med å renne ut.

HISTORISK er kongressen uansett. Pandemien førte til at kongressen ble utsatt ett år. Det betyr også at kongressen ikke avholdes i et valgår. Valgkampen vil derfor være fraværende og sikkert et stort savn for mange i salen. Men om tre år er kongressen igjen tilbake i rute.

I denne også historisk korte kongressperioden vil den nyvalgte ledelsen arbeide videre med Gabrielsens kanskje viktigste og største ambisjon: å øke organisasjonsgraden; på veien mot én million medlemmer som Peggy Hessen Følsvik har satt seg som sitt mål som LO-leder, fram mot kongressen i 2025.