Kommentar:
«Domstoler til doms»
Ansvarlig redaktør i ANB
LO Media
Det foreslås å halvere antallet domstoler.
ANB-arkiv
En regjeringsoppnevnt kommisjon anbefaler å halvere antallet domstoler.
kjell.werner@anb.no
Forslaget blir dømt nord og ned av opposisjonen, men også i regjeringspartienes rekker er det motstand og skepsis. Dommerforeningen vender imidlertid tommelen opp for færre og større tingretter.
I dag er det 100 domstoler i første og andre instans. Det er seks lagmannsretter, 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Kommisjonen anbefaler å redusere antall tingretter til 22 lokalisert på 27 rettssteder. Videre foreslås det 13 jordskiftekretser. Det skal fortsatt være seks lagmannsretter.
Norge har i dag 400 rettslokaler som i snitt brukes bare 30 prosent av åpningstiden. I de store og sentrale tingrettene er det derimot underbemanning med lange køer. På denne bakgrunn går altså kommisjonen inn for en omfattende sentralisering av domstoler i alle fylker. Det vekker naturlig nok reaksjoner lokalt at lokale tingretter blir foreslått nedlagt. Det handler både om arbeidsplasser og nærhet til denne tjenesten. På den annen side må det også legges vekt på at en sentralisering kan gi mulighet for økt kvalitet ved domstolene, og dermed bedre rettssikkerhet og likebehandling.
15 av tingrettene har bare en dommer. Det er spesielt barnevernssakene og tvister mellom foreldre som blir pekt på som en sårbarhet ved de små tingrettene. Regjeringen har nylig avgjort at slike saker skal legges til de store tingrettene, men det synes ikke å være noen fullgod løsning. Kommisjonen mener at det bør være mellom 10 og 15 dommere per domstol. Det vil gi faglig sterke miljøer, en viss spesialisering pluss rom for å trekke veksler på andres kunnskap. Sakene blir mer komplekse, og mange dommere trenger etterutdannelse.
Regjeringen har i realiteten forskuttert at det bør bli færre og større tingretter. Det har beklageligvis skjedd ved å pålegge alle statlige etater å kutte i driftsbudsjettene. Dette ostehøvelkuttet har vært en økonomisk sulteforing som har rammet domstolene ekstra hardt. Siden 2015 har domstolene måttet kutte 77 millioner kroner. 65 årsverk er dermed borte, og saksbehandlingstiden ved halvparten av tingrettene har blitt for høy.
Domstolsreformen kommer på toppen av de andre sentraliseringsgrepene som regjeringen har foretatt de siste årene. Sammenslåingen av kommuner, tvangssammenslåingen av fylker og den såkalte nærpolitireformen er eksempler på denne politikken. Begeret synes å være fullt. Regjeringen har fått smake egen medisin. Det er dommen i denne saken. Domstolene må få mer penger. Regjeringen bør betale seg ut av knipa. Det finnes kanskje en gyllen middelvei. Rettssikkerheten må under enhver omstendighet ikke ofres.
