Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det siste året har disse kommunale avgiftene økt mye mer enn den generelle prisstigningen. Neste år blir det enda verre, skal vi tro svarene KS har fått fra flere av landets kommuner.

60 prosent av disse kommunene varsler avgiftsøkning på mellom 10 og 20 prosent. 40 prosent legger opp til å øke avgiftene med over 20 prosent.

Rent drikkevann i springen og rensing av kloakken tas som en selvfølge.

Men dette kommer ikke av seg selv. Det må bygges renseanlegg og legges rørledninger. I fjor ble det presentert anslag som viser behov for å investere for 332 milliarder kroner i denne sektoren fram til 2040.

Siden den gang har nok situasjonen blitt enda mer utfordrende. Og regningen vil bli sendt til deg og meg i form av økte avgifter.

Norske husstander betaler nå i snitt 11.000 kroner i vann- og kloakkavgifter.

Det siste året har disse avgiftene økt med 5,9 prosent. Den generelle prisstigningen har samtidig vært på 3,2 prosent. Vann og avløp finansieres ved at den enkelte husstand får regningen.

Dette skal skje etter selvkost, altså slik at kommunene verken tjener eller taper på denne virksomheten.

Vann og kloakk går dessverre i stor grad under den politiske radaren.

Kommunepolitikerne får lite honnør for å satse på nedgravde investeringer i rørledninger og bortgjemte renseanlegg. Lokalpolitikerne liker heller å sole seg i glansen når det eksempelvis åpnes en ny skole.

Vannskandalen i Askøy for tre år siden burde ha vært en vekker, men temaet ble knapt berørt i kommunevalget i 2019.

Og rikspolitikerne toer sine hender. «Kommunene må se hvordan de kan gjøre ting billigst mulig», sier finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Tror finansministeren virkelig at kommunene velger dyrere løsninger enn nødvendig? Problemet er jo flere tiårs unnlatelsessynd. Gammelt ledningsnett lekker. Dyrbart drikkevann går til spille.

Sentrale myndigheter stiller strengere krav til rensing.

I tillegg kommer EU-kommisjonens nye avløpsdirektiv med en ytterligere skjerping av kravene. Vi må derfor belage oss på at avgiftene for rent drikkevann og renset kloakk blir minst dobbelt så høye.

I noen kommuner vil det fort bli en tredobling. Disse avgiftsøkningene kommer på toppen av høy prisstigning og et rentenivå på vei oppover.

Kommunepolitikerne har ikke noe valg, for selvkost er en tvangstrøye.

Samtidig blir det for lettvintav rikspolitikere ikke å ta ansvar for helheten når folk flest får en trippel utgiftsmell. Selvkost kan ikke være et hellig prinsipp for enhver pris.

Men den alternative tilleggsfinansieringen må i tilfelle tas over statsbudsjettet. Da må det kuttes smertefullt på andre saksområder.

Når krybba er tom, bites hestene.