Kommentar:
«EU, Norge og klimaet»
MDG-politikeren Hanna Marcussen velges ventelig inn i Europabevegelsens sentralstyre.
Mimsy Møller, Dagsavisen
Det er gryende EU-nysgjerrighet i Miljøpartiet De Grønne.
kjell.werner@anb.no
MDG-profilen Hanna Marcussen har meldt seg til tjeneste for landets EU-tilhengere. Neste helg blir hun ventelig valgt inn i sentralstyret til Europabevegelsen og begrunner dette med at EU er et viktig instrument for å løse klimautfordringen.
– De store globale krisene, klimakrisen og tap av biologisk mangfold, gjør behovet for forpliktende internasjonalt samarbeid større. EU er ikke perfekt, men har vært en kraft i disse spørsmålene, sier Hanna Marcussen til Klassekampen. Hun er i dag MDG-byråd for utvikling i Oslo. Også fylkespartileder for Vestland MDG, Øyvind Strømmen, er innstilt til medlem i det nye sentralstyret i Europabevegelsen.
Marcussen hevder at stadig flere i MDG ser at EU kan være en positiv drivkraft i klimaspørsmålet. Hun håper at MDG med tid og stunder kan ende opp med å si ja til EU. Det hører med til historien at partiet allerede er varm forsvarer av EØS-avtalen. I november er det 25 år siden det norske folket sa nei til norsk EU-medlemskap, og siden den gang har det blitt enda flere EU-motstandere. To tredeler av den norske befolkningen støtter for øvrig EØS-avtalen.
Norsk klimapolitikk er nært knyttet til EU, og Norge er i stor grad forpliktet til å følge EU i dette spørsmålet. Systemet med klimakvoter vil føre til at de samlende utslippene fra industri, kraftproduksjon og oljevirksomhet reduseres ned til EU-målet, og dermed det norske målet, som er satt for 2030. Norge har bare ansvaret for å kutte i sektorene som ikke er omfattet av kvoter, altså utslipp fra transport, landbruk og avfall.
Utslippene av klimagasser som CO2 kjenner ingen landegrenser. Derfor må klimautfordringen i hovedsak løses internasjonalt. I den sammenheng utgjør EU som region en effektiv spydspiss. Det er Hanna Marcussen blant dem som har forstått. Dominobrikkene kan begynne å falle ved at Venstre sier ja til EU og at Ap børster støv av partiets tidligere ja-holdning.
På denne bakgrunn er det uansett interessant å reflektere over den store EØS-motstanden i det industritunge Fellesforbundet, som fredag innleder sitt seks dager lange landsmøte. Fellesforbundets ledelse har som mål å renvaske forbundets klimaomdømme. Da vil det passe dårlig å få et vedtak om å si nei til EØS.
Norsk utmelding av EØS, og dermed frikobling fra EUs klimapolitikk, vil nemlig føre til at Norge må kutte enda mer i innenlandske klimautslipp. For alternativet er vel ikke å redusere de norske klimaambisjonene? En oppsigelse av EØS-avtalen vil gå hardt ut over norsk industri, både rent handelsmessig og i form av ekstra klimatiltak. Det bør bekymre delegatene på Fellesforbundets landsmøte.