JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar:

«EU, Norge og klimaet»

MDG-politikeren Hanna Marcussen velges ventelig inn i Europabevegelsens sentralstyre.

MDG-politikeren Hanna Marcussen velges ventelig inn i Europabevegelsens sentralstyre.

Mimsy Møller, Dagsavisen

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det er gryende EU-nysgjerrighet i Miljøpartiet De Grønne.

kjell.werner@anb.no

MDG-profilen Hanna Marcussen har meldt seg til tjeneste for landets EU-tilhengere. Neste helg blir hun ventelig valgt inn i sentralstyret til Europabevegelsen og begrunner dette med at EU er et viktig instrument for å løse klimautfordringen.

– De store globale krisene, klimakrisen og tap av biologisk mangfold, gjør behovet for forpliktende internasjonalt samarbeid større. EU er ikke perfekt, men har vært en kraft i disse spørsmålene, sier Hanna Marcussen til Klassekampen. Hun er i dag MDG-byråd for utvikling i Oslo. Også fylkespartileder for Vestland MDG, Øyvind Strømmen, er innstilt til medlem i det nye sentralstyret i Europabevegelsen.

Følg oss på Facebook

Marcussen hevder at stadig flere i MDG ser at EU kan være en positiv drivkraft i klimaspørsmålet. Hun håper at MDG med tid og stunder kan ende opp med å si ja til EU. Det hører med til historien at partiet allerede er varm forsvarer av EØS-avtalen. I november er det 25 år siden det norske folket sa nei til norsk EU-medlemskap, og siden den gang har det blitt enda flere EU-motstandere. To tredeler av den norske befolkningen støtter for øvrig EØS-avtalen.

Norsk klimapolitikk er nært knyttet til EU, og Norge er i stor grad forpliktet til å følge EU i dette spørsmålet. Systemet med klimakvoter vil føre til at de samlende utslippene fra industri, kraftproduksjon og oljevirksomhet reduseres ned til EU-målet, og dermed det norske målet, som er satt for 2030. Norge har bare ansvaret for å kutte i sektorene som ikke er omfattet av kvoter, altså utslipp fra transport, landbruk og avfall.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Utslippene av klimagasser som CO2 kjenner ingen landegrenser. Derfor må klimautfordringen i hovedsak løses internasjonalt. I den sammenheng utgjør EU som region en effektiv spydspiss. Det er Hanna Marcussen blant dem som har forstått. Dominobrikkene kan begynne å falle ved at Venstre sier ja til EU og at Ap børster støv av partiets tidligere ja-holdning.

På denne bakgrunn er det uansett interessant å reflektere over den store EØS-motstanden i det industritunge Fellesforbundet, som fredag innleder sitt seks dager lange landsmøte. Fellesforbundets ledelse har som mål å renvaske forbundets klimaomdømme. Da vil det passe dårlig å få et vedtak om å si nei til EØS.

Norsk utmelding av EØS, og dermed frikobling fra EUs klimapolitikk, vil nemlig føre til at Norge må kutte enda mer i innenlandske klimautslipp. For alternativet er vel ikke å redusere de norske klimaambisjonene? En oppsigelse av EØS-avtalen vil gå hardt ut over norsk industri, både rent handelsmessig og i form av ekstra klimatiltak. Det bør bekymre delegatene på Fellesforbundets landsmøte.

Annonse
Annonse