Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Tilsynet foreslår derfor å stramme inn boliglånsforskriften som bankene må forholde seg til. «Høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet», skriver Finanstilsynet i tilrådningen overfor Finansdepartementet. Regjeringen vil konkludere i dette spørsmålet før jul.

Bakgrunnen er det faktum at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn inntektene og at nye boliglån i stor grad gis til husholdninger med høy gjeldsgrad. Prisveksten i boligmarkedet har vært moderat det siste året, men boligprisene er på et historisk høyt nivå. Høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån med pant i bolig.

Følg oss på Facebook

Finanstilsynet anbefaler derfor å skjerpe boliglånsforskriften ytterligere. Det skal blant annet skje ved å senke grensen for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Det hører med til historien at gjeldende forskrift ble strammet inn 1. januar 2017. Fra nyttår vil også bankenes kvote for å utvise fleksibilitet, altså gjøre unntak fra hovedregelen, bli redusert fra ti til fem prosent.

Fra flere hold blir det advart mot Finanstilsynets forslag til innstramming. Nåløyet for å komme inn i boligmarkedet blir trangere, spesielt i Oslo og andre pressområder. Bankene får også redusert muligheten til å drive sunt bankhåndverk. På den annen side må vi lære av erfaringene fra tidligere bankkriser og boligbobler. Bobler har en tendens til å sprekke.

Dette er et tveegget sverd der det er vanskelig å vite hvor lista bør legges. Det er uansett risikabelt å neglisjere anbefalinger fra ekspertene. Finanstilsynet har som oppgave å gi råd om slikt. Bankene er aktører med egen agenda og er ikke alltid er kundenes beste venn. Bankene er selvsagt interessert i å minimere tap, men de tjener også penger på at Ola og Kari låner penger av dem. Og politikerne har som kjent velgere å tekkes, og velgere har sin egen agenda – riktignok ganske sprikende.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Problemet i dag er at det er nesten gratis å låne penger til bolig, for renta er temmelig lav. Isolert sett burde norske renter har vært en del høyere, men Norge er ingen økonomisk øde øy og må derfor skjele til rentenivået ellers i verden. Svak vekst internasjonalt bidrar til et svært lavt rentenivå i de fleste landene Norge handler med.

Dette er dilemmaet som Norges Bank må ta hensyn til når styringsrenta fastsettes. Samtidig går det godt i norsk økonomi. Derfor bør finansminister Siv Jensen holde litt igjen når statsbudsjettet for 2020 legges fram 7. oktober. Også et stramt budsjett vil bidra til å begrense faren for at boligboblen skal sprekke.