Debatt: Børge Ånesen, leder i Fellesforbundet avd. 250 Hotell- Restaurant- og Reiseliv

Det er stort sett en «nei»-bevegelse vi har vært i arbeiderbevegelsen de siste årene. Det har vært pratet mye om å «forsvare», «bevare» og i forlengelsen av det har de fleste kampsakene til fagbevegelsen vært paroler som starter med ordet «nei til ..[sett inn det som passer]».

p

Det er viktig å kjempe for det vi har, men når fokuset er ensidig på at vi står med ryggen mot en stadig høyere murvegg, så blir det fort en følelse av at man er negativ og bakstreversk.

Om noen måneder er Fellesforbundet, altså vi, i gang med et faglig og politisk verksted som skal si noe om veien vi går i neste landsmøteperiode. Når vi kommer til Folkets Hus i Oslo i oktober, så har vi en agenda om å drive frem ny, positiv politikk.

Vi vil jobbe for at folkene våre skal ha en lovmessig rett til fulltidsstilling og at deltid blir noe arbeidstaker skal få bestemme selv. Slik situasjonen er nå, opplever vi at det stadig oftere kuttes i 100 prosent-stillinger for så å tilby akkurat de samme personene en lavere stillingsprosent, hvor realiteten er at de jobber like mye, bare på mertid eller tilkalling.

Det er en uholdbar utvikling, fordi konsekvensene er store for den enkelte, spesielt i lavtlønnsyrker. De blir jagende etter ekstra arbeid for å få råd til å kunne leve, tvunget til å sitte og vente på ekstravakter i stedet for å glede seg over sin fritid, og får rett og slett mindre frihet i sine egne liv.

Hvor er vi på vei om vi fortsatt tillater denne veien? Når det utelukkende er arbeidsgivers ensidige fleksibilitet som hensyntas, så må vi jobbe politisk for å motvirke det.

Da hjelper det ikke med lovbestemmelser som legger opp til at det alltid er opp til den svake part å kreve faktisk stillingsprosent.

Derfor sier vi «JA til lovfesting av retten til heltid». Så får man finne løsninger som ivaretar de som ønsker å jobbe deltid, men det skal i så fall være på en frivillig basis og ikke fordi bedrifter spekulerer i det.

p

I tillegg må Fellesforbundet begynne å si «JA» til faglærte og oppmuntre de ufaglærte til å ta fagbrev på en helt annen måte enn det gjøres i dag. Vårt forbund trenger å begynne å legge til rette for ordninger som treffer våre medlemmer, og potensielle medlemmer, på andre måter enn å bare framsnakke yrkesutdanningen.

Vi mangler et stipendfond i vårt forbund. Derfor har vi også foreslått at Fellesforbundet skal opprette et utdanningsfond som er målrettet for våre medlemmer som er ufaglærte og hjelpe økonomisk til for at de skal kunne ta fagbrev. I dag må man benytte seg av et stadig gjerrigere utdanningsfond i LO, som også har noen vilkår som gjør det i praksis umulig for våre medlemmer å finansiere et fagbrev.

Derfor tror vi at et utdanningsfond for yrkesopplæring i Fellesforbundet både er ønsket og trengs. Vi må som forbund legge til rette for at våre lavlønte får en enklere mulighet til å kunne få formell kompetanse, som også i de fleste tilfelle vil sørge for høyere lønn gjennom fagbrevtillegget, som de fleste overenskomster hos oss har.

Til slutt skal vi begynne å legge litt press på dinosauren Fellesforbundet. For vi er dinosaurer når det kommer til å legge til rette for medlemmer og tillitsvalgte i ny teknologi.

Fellesforbundet har ingen Vipps. Vi har så vidt e-faktura og det gjør at terskelen for å betale er større enn man kanskje tror. Dagens unge vokser opp uten kjennskap til giroer. Spesielt når de er blanke. Dette er noe vi er nødt til å få fokus på, for vårt kjære Lilletorg jobber i sirup når det kommer til forståelse av teknologiske nyvinninger som nettbank og betalingsløsninger.

p

Dette er bare tre av forslagene som kommer fra medlemmene, men felles for dem er at de er positivt ladet. Og det er det vi trenger mer av i en bevegelse som nok stadig mer tar de defensive kampene i stedet for de offensive grepene.

Vi sier JA til fulle stillinger,

JA til faglærte og

JA til Vipps.

Godt landsmøteår.