KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør i ANB

kjell.werner@anb.no

Det er spørsmålet politikerne nå knives om. Mandag står temaet på dagsorden i Stortinget. SV og Ap vil ha gradvis innføring av gratis skolemat i grunnskolen. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker seg en ordning der foreldrene kan betale for skolemat og oppfordrer kommunene til å legge til rette for dette. Høyres folk er langt på vei enig med Listhaug, men der i gården sverger mange i utgangspunktet til den tradisjonelle matpakka.

SV har i årevis kjempet for gratis skolemat. I valgkampen i 2005 slo Kristin Halvorsen på stortromma og serverte kylling med pasta og grønnsaker, og laks med potetmos og salat til skoleelever. Forslaget om gratis skolemat ble latterliggjort av mange, og ideen ble aldri prioritert under de åtte årene med rødgrønn regjering. Men nå har Ap beveget seg i SVs retning, og gratis skolemat kan dermed bli en realitet dersom det blir rødgrønn regjering i 2021.

Følg oss på Facebook

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug hiver seg nå på banen med en egen vri. Hun vil ha en betalingsordning for skolemat etter modell av systemet i mange av landets barnehager. Listhaug mener foreldre flest er villige til å betale mellom 300 og 500 kroner i måneden for at skoleelever skal få servert mat. Listhaug har åpenbart et poeng når hun trekker sammenlikningen med mat i barnehager, men her kan vi også snu på flisa og si at barnehagematen bør inngå i prisen.

For å gjøre bildet komplett bør vi ta med at regjeringspartiene har følgende merknad om saken: «Det bør være rom for ordninger både med og uten egenandel, men det er viktig at barn fra lavinntektsfamilier skjermes dersom det er egenandeler». Men barnefamilier flest har altså ifølge Listhaug ikke problemer med å betale 5.000 kroner i året ekstra for skolemat. Bompenger er tydeligvis en annen sak.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

En rapport fra Norges forskningsråd fra 2011 forteller oss at 86 prosent av norske skoleelever har med seg matpakke hjemmefra. Det betyr at 14 prosent ikke har med matpakke, og det er bekymringsfullt. Et sunt skolemåltid er som et kinderegg. Det er positivt av tre grunner: Det styrker folkehelsen, gir opplagte elever som dermed lærer bedre og det virker sosialt utjevnende.

Da er «gratis» skolemat betalt over skatteseddelen det beste. Det blir en universell ordning som er lik for alle. De borgerlige partiene vil heller ha et system der lavinntektsfamilier skjermes. I klartekst betyr det en slags fattigkasse. Det man i tidligere tider karakteriserte som «verdig trengende» skal få avslag i prisen. Regjeringen innfører dessverre dette systemet på stadig flere områder. Det er kort og godt uverdig.