KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener at de nye planene vil «sikre at elevene lærer mer og lærer bedre». Dette er en ambisiøs målsetting som ingen kan si seg uenig i. Det interessante er imidlertid hvordan dette skal skje. Antallet kompetansemål blir betydelig redusert, fra for eksempel 161 til 92 i norsk og 103 til 83 i samfunnsfag. På den annen side gis lærerne tillit til å bruke det nye handlingsrommet som skapes.

Dette synes å være en fornuftig omlegging, for dagens læreplaner er for omfattende og fører til for mye overfladisk læring. Regjeringens svar er å legge til rette for mer dybdelæring. Flere fag blir også mer praktisk orienterte og utforskende. Målet er å sette elevene bedre i stand til å reflektere, altså være kritiske, utforskende og kreative. For de yngste skal det bli mer læring gjennom lek.

Men det viktigste i skolen skal ligge fast: Elevene skal lære å lese, skrive og regne – pluss tilegne seg digitale ferdigheter. Dagens fag og timetall blir også videreført. Samtidig blir det innført tre prioriterte tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der det er naturlig.

• Følg oss på Facebook

Arbeidet med de nye læreplanene har vært en omfattende prosess hvor det har kommet inn over 14.000 innspill. Svært mange av disse har dreid seg om å snakke varmt for sin syke mor ved å etterlyse elementer som burde ha vært med i de nye fagplanene. Svært få har hjulpet regjeringen med å luke bort ting. I skade for å bidra i samme lei, kan det likevel være på sin plass å uttrykke skuffelse over at temaet arbeidsliv har fått beskjeden plass i de nye planene.

Det har kommet flere kritiske innvendinger til regjeringens forslag som nå er sendt på høring. Professor i pedagogikk, Peder Haug, beklager at det ikke lenger finnes noe felles multiplum av faglig innhold som elevene må lære. Dermed kan det oppstå store forskjeller i hvordan de nye læreplanene blir tolket og forstått. Men vi skal ikke være redd for visse forskjeller skoler imellom. Det avgjørende er at elevene lærer og settes i stand til å tilegne seg enda mer kunnskap den dagen de er ferdig på skolen. Livslang læring er stikkord i så måte.

Professoren frykter også at lærebokforfatterne får for stor makt. Men her utgjør lærerne en viktig motmakt. Hovedpoenget er å redusere detaljstyringen og byråkratiet i dagens skole. Den som holder pekestokken vet også hvor den peker. Hver enkelt lærer må gis større mulighet til å være lærer.