POSITIV UTVIKLING: På 1990-tallet var det flere som hadde en svak arbeidstilknytning, enn i perioden 2009-2015, skriver forskerne Jon Ivar Elstad og Kristian Heggebø.
Colourbox.com
Kronikk:
«Nei, løsarbeiderne blir ikke flere», skriver forskere ved OsloMet
Mange tror at ustabile, usikre og løse tilknytninger til arbeidsmarkedet har blitt mer og mer vanlig. Men det stemmer ikke, ifølge en ny norsk studie.
En trygg og stabil plass i arbeidslivet, helst med et akseptabelt inntektsnivå og uten umiddelbar fare for arbeidsledighet, er i mange tilfelle en forutsetning for et godt liv. Det er derfor en velferds- og sosialpolitisk bekymring dersom en stor gruppe personer ikke har en slik stabil posisjon i arbeidslivet. I seinere år, særlig etter at boka «Prekariatet, den nye farlige klassen» av Guy Standing kom i 2011 (på norsk i 2014), har flere kommentatorer og forskere ment at faste, stabile tilknytninger til arbeidslivet blir stadig færre. Samtidig skal en økende andel i befolkningen ha en situasjon preget av det motsatte, nemlig løse, ustabile og lavt betalte jobber. Disse omtales ofte som et «prekariat», og et voksende «prekariat» ville definitivt være en negativ utvikling i arbeidslivet.
ph
Løse og ustabile tilknytninger til arbeidsmarkedet kan måles på ulikt vis, for eksempel ved å se på hvor mange som har midlertidige jobber eller (uønskede) deltidsstillinger. Men å ha slike usikre jobbtilknytninger i en kort periode er ikke uvanlig, særlig blant unge som leter etter et fast fotfeste på arbeidsmarkedet etter fullført utdanning. Å ha ustabile arbeidsinntekter kan selvsagt være både vanskelig og stressende, men blir først og fremst problematisk dersom situasjonen varer i lengre tid. I slike tilfelle – der personen har en frynsete tilknytning til arbeidslivet i en årrekke – vil resultatet kunne bli store levekårsvansker og mye utrygghet. Antallet «ekte» løsarbeidere i arbeidsmarkedet (og størrelsen på «prekariatet») kan derfor bare anslås ved å undersøke langvarige tilknytninger til arbeidsmarkedet.
En slik undersøkelse har vi gjennomført. Studien er publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 3 i 2019. Artikkelen ser på de såkalte kjernegruppene i arbeidslivet (ca. alder 30–55) i to sju-årsperioder (1993–1999 og 2009–2015), og den undersøker hvordan de fordeler seg på ulike typer langvarige plasseringer i arbeidsmarkedet. Særlig ville vi undersøke om vedvarende løse og ustabile tilknytninger til arbeidsmarkedet har blitt mer vanlig over tid.
Vi definerte en stabil arbeidstilknytning som å ha en arbeidsinntekt i alle de sju årene 2009-2015, som minst var på nivå med typisk helårslønn for en ufaglært arbeider. Et betenkelig funn var at bare 58 prosent i den voksne befolkningen vi undersøkte, hadde en såpass bra situasjon. Rundt fire av ti voksne (42 prosent) hadde ikke en slik stabil plassering i arbeidsmarkedet, men de fordelte seg på flere typer langvarige arbeidstilknytninger. Ganske mange (15,6 prosent) hadde relativt bra arbeidsinntekter i flere år, men ikke i alle sju. Omtrent åtte prosent var i en «prekariat»-lignende situasjon ved at de både hadde små arbeidsinntekter, oftest under halve helårslønnen til de lavest betalte yrkene i Norge, og dessuten opplevde gjentatte ganger at arbeidsinntektene ble kraftig redusert fra ett år til det neste. I tillegg var om lag 11 prosent i praksis helt utenfor arbeidslivet i de sju årene.
Vi fant altså at en ikke ubetydelig andel (8,2 prosent) av den voksne befolkningen hadde en langvarig svak og «prekariat»-liknende plassering i arbeidslivet, og i tillegg var rundt 11 prosent praktisk talt helt uten arbeid. Men overraskende nok fant vi at «prekariatet» ikke vokser. På 1990-tallet var det tvert imot flere som hadde en slik svak arbeidstilknytning, enn i 2009–2015.
ph
Vi fant også andre tegn til forbedringer. Å ha en stabil tilknytning, definert som en arbeidsinntekt minst på nivå med en lavtlønnet arbeider, er blitt mer vanlig. I 1993–1999 hadde 51 prosent en slik tilknytning, mot 58 prosent i 2009–2015. Dette skyldes særlig at mange kvinner har gått fra deltids- til fulltidsstillinger, men også at innvandrerne har kommet seg mer inn i arbeidslivet. Også blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia og Tyrkia, som ofte har særlige vansker med å få jobb, var situasjonen bedre i 2009–2015 enn i 1993–1999. Dette tyder på at deler av integreringspolitikken har fungert nokså bra i en periode med relativt høy innvandring til Norge, selv om det fortsatt er åpenbare rom for forbedringer.
I vår analyse fant vi derfor ikke en økende polarisering på arbeidsmarkedet mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen. Mer urovekkende er den økende ulikheten etter utdanning. De med lite utdanning er nå i større grad marginalisert enn de var på 1990-tallet. Dette krever kanskje politiske grep slik at de som ikke ønsker å tilbringe mange år på skolebenken også får anledning til å delta på det norske arbeidsmarkedet.
ph
Noen forbehold må vi ta. Våre funn påvirkes selvsagt av definisjonene vi valgte. Andre definisjoner kunne gitt noe annerledes resultater, men også da ville det vise seg at «prekariatet» ikke har blitt større siden 1990-tallet. Ettersom vi undersøkte langvarige arbeidstilknytninger, måtte vi overse de med kort botid i Norge. Arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa er trolig underrepresentert i vår studie. Derfor har vi kanskje undervurdert størrelsen på «prekariatet», men det er samtidig de som er fast bosatt i Norge som er av størst velferds- og sosialpolitisk interesse. En svakhet ved vår studie er dessuten at vi ikke får tak i de subjektive erfaringene og opplevelsene til de som har en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Selv om deres «objektive» situasjon – målt i kroner og øre – kan ha blitt bedre over tid, kan stress og bekymringer ha blitt verre over tid. Dette er noe som det bør forskes på i tida framover.
Rundt fire av ti voksne hadde ikke en stabil plassering i arbeidsmarkedet.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin