JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
POSITIV UTVIKLING: På 1990-tallet var det flere som hadde en svak arbeidstilknytning, enn i perioden 2009-2015, skriver forskerne Jon Ivar Elstad og Kristian Heggebø.

POSITIV UTVIKLING: På 1990-tallet var det flere som hadde en svak arbeidstilknytning, enn i perioden 2009-2015, skriver forskerne Jon Ivar Elstad og Kristian Heggebø.

Colourbox.com

Kronikk:

«Nei, løsarbeiderne blir ikke flere», skriver forskere ved OsloMet

Mange tror at ustabile, usikre og løse tilknytninger til arbeidsmarkedet har blitt mer og mer vanlig. Men det stemmer ikke, ifølge en ny norsk studie.
18.10.2019
09:22
21.08.2023 17:14
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

En trygg og stabil plass i arbeidslivet, helst med et akseptabelt inntektsnivå og uten umiddelbar fare for arbeidsledighet, er i mange tilfelle en forutsetning for et godt liv. Det er derfor en velferds- og sosialpolitisk bekymring dersom en stor gruppe personer ikke har en slik stabil posisjon i arbeidslivet. I seinere år, særlig etter at boka «Prekariatet, den nye farlige klassen» av Guy Standing kom i 2011 (på norsk i 2014), har flere kommentatorer og forskere ment at faste, stabile tilknytninger til arbeidslivet blir stadig færre. Samtidig skal en økende andel i befolkningen ha en situasjon preget av det motsatte, nemlig løse, ustabile og lavt betalte jobber. Disse omtales ofte som et «prekariat», og et voksende «prekariat» ville definitivt være en negativ utvikling i arbeidslivet.

ph

Løse og ustabile tilknytninger til arbeidsmarkedet kan måles på ulikt vis, for eksempel ved å se på hvor mange som har midlertidige jobber eller (uønskede) deltidsstillinger. Men å ha slike usikre jobbtilknytninger i en kort periode er ikke uvanlig, særlig blant unge som leter etter et fast fotfeste på arbeidsmarkedet etter fullført utdanning. Å ha ustabile arbeidsinntekter kan selvsagt være både vanskelig og stressende, men blir først og fremst problematisk dersom situasjonen varer i lengre tid. I slike tilfelle – der personen har en frynsete tilknytning til arbeidslivet i en årrekke – vil resultatet kunne bli store levekårsvansker og mye utrygghet. Antallet «ekte» løsarbeidere i arbeidsmarkedet (og størrelsen på «prekariatet») kan derfor bare anslås ved å undersøke langvarige tilknytninger til arbeidsmarkedet.

En slik undersøkelse har vi gjennomført. Studien er publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 3 i 2019. Artikkelen ser på de såkalte kjernegruppene i arbeidslivet (ca. alder 30–55) i to sju-årsperioder (1993–1999 og 2009–2015), og den undersøker hvordan de fordeler seg på ulike typer langvarige plasseringer i arbeidsmarkedet. Særlig ville vi undersøke om vedvarende løse og ustabile tilknytninger til arbeidsmarkedet har blitt mer vanlig over tid.

Vi definerte en stabil arbeidstilknytning som å ha en arbeidsinntekt i alle de sju årene 2009-2015, som minst var på nivå med typisk helårslønn for en ufaglært arbeider. Et betenkelig funn var at bare 58 prosent i den voksne befolkningen vi undersøkte, hadde en såpass bra situasjon. Rundt fire av ti voksne (42 prosent) hadde ikke en slik stabil plassering i arbeidsmarkedet, men de fordelte seg på flere typer langvarige arbeidstilknytninger. Ganske mange (15,6 prosent) hadde relativt bra arbeidsinntekter i flere år, men ikke i alle sju. Omtrent åtte prosent var i en «prekariat»-lignende situasjon ved at de både hadde små arbeidsinntekter, oftest under halve helårslønnen til de lavest betalte yrkene i Norge, og dessuten opplevde gjentatte ganger at arbeidsinntektene ble kraftig redusert fra ett år til det neste. I tillegg var om lag 11 prosent i praksis helt utenfor arbeidslivet i de sju årene.

Vi fant altså at en ikke ubetydelig andel (8,2 prosent) av den voksne befolkningen hadde en langvarig svak og «prekariat»-liknende plassering i arbeidslivet, og i tillegg var rundt 11 prosent praktisk talt helt uten arbeid. Men overraskende nok fant vi at «prekariatet» ikke vokser. På 1990-tallet var det tvert imot flere som hadde en slik svak arbeidstilknytning, enn i 2009–2015.

ph

Vi fant også andre tegn til forbedringer. Å ha en stabil tilknytning, definert som en arbeidsinntekt minst på nivå med en lavtlønnet arbeider, er blitt mer vanlig. I 1993–1999 hadde 51 prosent en slik tilknytning, mot 58 prosent i 2009–2015. Dette skyldes særlig at mange kvinner har gått fra deltids- til fulltidsstillinger, men også at innvandrerne har kommet seg mer inn i arbeidslivet. Også blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia og Tyrkia, som ofte har særlige vansker med å få jobb, var situasjonen bedre i 2009–2015 enn i 1993–1999. Dette tyder på at deler av integreringspolitikken har fungert nokså bra i en periode med relativt høy innvandring til Norge, selv om det fortsatt er åpenbare rom for forbedringer.

I vår analyse fant vi derfor ikke en økende polarisering på arbeidsmarkedet mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen. Mer urovekkende er den økende ulikheten etter utdanning. De med lite utdanning er nå i større grad marginalisert enn de var på 1990-tallet. Dette krever kanskje politiske grep slik at de som ikke ønsker å tilbringe mange år på skolebenken også får anledning til å delta på det norske arbeidsmarkedet.

ph

Noen forbehold må vi ta. Våre funn påvirkes selvsagt av definisjonene vi valgte. Andre definisjoner kunne gitt noe annerledes resultater, men også da ville det vise seg at «prekariatet» ikke har blitt større siden 1990-tallet. Ettersom vi undersøkte langvarige arbeidstilknytninger, måtte vi overse de med kort botid i Norge. Arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa er trolig underrepresentert i vår studie. Derfor har vi kanskje undervurdert størrelsen på «prekariatet», men det er samtidig de som er fast bosatt i Norge som er av størst velferds- og sosialpolitisk interesse. En svakhet ved vår studie er dessuten at vi ikke får tak i de subjektive erfaringene og opplevelsene til de som har en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Selv om deres «objektive» situasjon – målt i kroner og øre – kan ha blitt bedre over tid, kan stress og bekymringer ha blitt verre over tid. Dette er noe som det bør forskes på i tida framover.

Rundt fire av ti voksne hadde ikke en stabil plassering i arbeidsmarkedet.

18.10.2019
09:22
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom