JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar:

Skal du eller vi betale for veibyggingen?

Bård Skarra

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
I Norge har vi i stor grad valgt brukerbetaling som finansieringsmodell for veier og bruer. Nå er det opprør i landet.

Jeg kjører mye bil i Sverige. Og i fjor sommer passerte jeg noe så sjeldent som en bomstasjon på vei over brua i Sundsvall. En måned senere dukket det opp en regning på noen titalls kroner. I vårt naboland finansieres to bruer med bompenger. Det er alt. I Norge har vi i stor grad valgt brukerbetaling som finansieringsmodell for veier og bruer. Nå er det opprør i landet. Folk vil ha slutt på bompenger. Den eneste byen som lenge var uberørt var Oslo. Byen hvor bompenger er en del av hverdagen og hvor alle vet at inntektene går til bedre miljø og kollektivtilbud. Men nå har opprøreret også kommet dit.

ph

Da jeg for noen måneder siden var i USA, fortalte lokale politikere om hvordan stadig flere bomstasjoner rammet de fattige hardt. Mange hadde ikke tilgang til digitale løsninger som sikret rabatter, og de ble derfor også ekstra hardt belastet. Så ille er det ikke Norge. Men det er liten tvil om at brukerbetaling kan ramme sosialt skjevt. Det gjør også de fleste avgifter som moms på mat.

Den teknologiske utviklingen gjør det fullt mulig å lage systemer som sørger for at hver enkelt betaler for sitt forbruk og levemønster. Avansert vegprising basert på hvor du kjører, hva du kjører og når du kjører er ett eksempel. Kanskje vil vi i framtida få betalt på jobb ut fra tida vi aktivt arbeider, med fratrekk for dagdrømming og private sysler på mobilen. Det meste er mulig å måle, hvis vi åpner for det. Og aksepterer kontinuerlig overvåking.

Men først og fremst er dette en diskusjon om hvordan vi skal finansiere velferdssamfunnet vårt. Den borgerlige regjeringen har redusert skattene for de rikeste og påført oss andre økte kostnader gjennom blant annet strammere fradragsregler og økt skatt på jobbreise. Leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO, Wegard Hasvik, skriver i en kronikk at disse kuttene utgjør rundt 15 milliarder kroner som rammer vanlige arbeidsfolk og pensjonister. Det er fullt forståelig at mange nå reagerer på kanskje det mest konkrete de opplever i hverdagen, bompengene.

ph

Rettferdighet er vanskelig å definere. I min verden er brukerbetaling i mange tilfeller ikke rettferdig hvis du ikke samtidig tar hensyn til folks privatøkonomi og behov. I Norge er det stor oppslutning om et skattesystem som er utjevnende og gir alle gode offentlige tjenester. Opprøret mot bompenger kan derfor være en reaksjon på at folk føler at skattesystemet ikke leverer det man forventer. Debatten om bompenger kan være begynnelsen på en langt mer dyptgripende diskusjon om finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Det er liten tvil om at mange ønsker et sterkere innslag av markedskrefter og brukerbetaling. Det vil bety slutten på velferdsstaten.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse