«Søt musikk om avgift»
Sukker- og sjokoladeavgiftene får det glatte lag av et utvalg som har vurdert virkningene.
Illustrasjonsfoto.
Didrik Gjerde
kjell.werner@anb.no
Flertallet i utvalget vil i stedet ha avgifter som i sterkere grad kan bidra til en positiv helsemessig effekt. Men hva et slikt alternativ bør være, er helt i det blå. Her trengs det eventuelt en ny og mer omfattende utredning.
Det dreier seg om to ulike avgifter som ble kraftig økt i budsjettforliket før jul i 2017. Avgiften på sjokolade og sukkervarer ble økt med 83 prosent, mens avgiften på alkoholfrie drikkevarer fikk en påplussing på 42 prosent. Dette vakte voldsomme reaksjoner i både bransjen og blant opposisjonen på Stortinget.
Utvalget konkluderer med at avgiftene er konkurransevridende mellom aktører som produserer noenlunde like varer. I tillegg kommer økt grensehandel og økt handel på nett. Formålet med avgiftene er imidlertid først og fremst å gi staten inntekter. I år ventes disse å bli på over 4,5 milliarder kroner.
Særavgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført allerede i 1922. Den gjelder for sukkervarer som sjokolade, tyggegummi, karameller, sukkertøy og drops. Men også sukkerfri tyggegummi er omfattet. Avgiften for alkoholfrie drikkevarer er av nyere dato. Den slår inn på brus, både med og uten sukker. Også flaskevann tilsatt smak er pålagt denne avgiften.
Her er det altså mange ulogiske utslag, i hvert fall om man ser det fra en helsemessig side. Det er bred faglig enighet om at nordmenn flest får i oss for mye sukker, og at dette er dårlig for folkehelsen. Derfor vil det være logisk og fornuftig å innføre en avgift basert på sukkerinnholdet i matvaren eller godteriet. Men dette er enklere sagt enn gjort å få til i praksis. Det vil fordre et omfattende byråkrati og kontrollsystem.
Hvis Norge først skal innføre avgifter gradert etter hvor sunn en matvare er eller ikke, bør det gjelde over hele spekteret. Da møter politikere og myndigheter på enda større utfordringer, blant annet fordi det ikke er entydig hva som gir helseeffekt og ikke. Mange stiller spørsmål ved kunstige søtningsstoffer. For mye salt er heller ikke av det gode. Noen hevder sågar at melk ikke er sunt. Melk inneholder melkesukker og er til og med en subsidiert drikkevare.
Det hører med til historien at bransjen som er mest berørt anbefaler at de to omstridte avgiftene blir fjernet. Det vil være det enkleste. Problemet er bare at regjeringen trenger pengene. Alternativet kan være å øke fra halv til full moms på brus og godterier, slik KrF ønsket. Det vil behandle aktørene likt. Men hvordan defineres da brus og godteri? Det er slett ikke godt å si.
