«Sprikende om asylforlik»
Flere politikere har tatt til orde for et nytt forlik om asylpolitikken.
Regjeringen slår sprekker i asylopolitikken. Her representert ved de fire partilederne.
Statsministerens kontor
kjell.werner@anb.no
Bakgrunnen er situasjonen til den afghanske Abbasi-familien som ble forsøkt returnert med tvang. Familiens flyktningstatus ble trukket tilbake fordi Utlendingsnemnda mener moren løy i asylsøknaden. Moren ble syk under reisen fra Røros til Istanbul, og hun ble derfor returnert til Norge. Det hører med til historien at afghanske myndigheter tirsdag nektet å ta imot de øvrige familiemedlemmene.
Det gjeldende asylforliket ble inngått i desember 2015 i en situasjon hvor det var mange asylsøkere som banket på Norges dør. Høyre, Frp, Venstre, KrF, Senterpartiet og Ap ble den gang enige om en rekke innstrammingen. Venstre-leder Trine Skei Grande mener Abbasi-saken viser at det er grunnlag for å inngå et nytt forlik som sikrer flertall på Stortinget for en mer liberal asylpolitikk. Hun får følge av KrF-talskvinne Torhild Bransdal som hevder at 2015-forliket bar preg av at det var «panikk i Norge».
Også Fremskrittspartiets Jon Helgheim er villig til å diskutere en ny asylpolitikk, men da utelukkende for å stramme inn ytterligere. Høyres Mari Holm Lønseth stiller seg negativ til en ny runde om saken. Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani og Senterpartiets Heidi Greni legger vekt på at Norge har en flertallsregjering, men de er begge interessert i å snakke med regjeringen dersom det tas kontakt fra det holdet.
Dette er en klok tilnærming fra Ap og Sp, for her må Erna Solberg rydde opp i eget reir først. Frp synes å være på en annen planet enn Venstre og KrF. Samtidig er asylforliket altfor omfattende til å bli reforhandlet på bakgrunn av en enkeltsak. Dette er spørsmål hvor det er viktig med forutsigbarhet, ikke minst gjennom signaler overfor mennesker som ønsker å søke asyl i Norge.
Vi merker oss videre at Gharahkhani stiller seg negativ til oppmyking av innvandringspolitikken og vender dermed en kald skulder til KrF og Venstre. Ap-landsmøtet i april vedtok nemlig ny politikk for innvandring og integrering. Her strammet Ap inn på noen asylkriterier, men åpnet samtidig for flere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet.
Vi tolker asyl-utspillene fra KrF og Venstre først og fremst som et politisk spark til Frp, et takk for sist som svar på at Frp forlanger omkamp om regjeringens bompengepolitikk. Nå får Frp smake egen medisin for trusselen om å forlate regjeringen. Samtidig er dette et tegn på at Erna Solberg har en stor utfordring med å holde firepartiregjeringen samlet. Nå må statsministeren vise lederskap som brobygger. Det er stor fare for at hun får en bør med sprikende staur på sine skuldre. Det felte den borgerlige regjeringen til Per Borten i 1971.
