KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør i ANB

kjell.werner@anb.no

Vi sikter her til eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp), samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H). Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om det er fornuft i å ha egne statsråder for disse saksfeltene. Svaret bør være nei. Bakgrunnen for denne refleksjonen er Stortingets spørretime onsdag, hvor samfunnssikkerhetsministeren ble svar skyldig om de ulike nødetatene.

– Jeg har ansvaret for den totale beredskapen under ett. Politiet ligger under justisministeren, mens brann- og redningsvesenet er et kommunalt ansvar, sa Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Følg oss på Facebook

Fremskrittspartiet har kranglet seg til en egen eldre- og folkehelseminister. Denne posten passet Sylvi Listhaug godt da det ble aktuelt å ta henne inn i regjeringen på nytt. Poenget er imidlertid at det i hovedsak er kommunene som har ansvaret for eldreomsorgen, mens det er for eksempel arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie som står for pensjonsoppgjøret.

Videre har det blitt et kunstig skille mellom helsepolitikk og folkehelsepolitikk, siden Bent Høie jo er helseminister i det samme departementet. Det hører med til historien at Sylvi Listhaug var kjapt ute med å proklamere at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil». Byråkratene i folkehelseavdelingen må ha revet seg i håret.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup sitter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han ansvaret for elektronisk kommunikasjon, som i hovedsak er en samordningsjobb over departementsgrenser. Det er forståelig at statsministeren vil ha økt fokus og forsterket innsats på digitalisering, men strengt tatt trengs det ingen egen statsråd for dette. Det samme kunne sies om at regjeringen i flere år hadde en egen statsråd for EU/EØS-saker. Dette er en helt naturlig portefølje for utenriksministeren.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Erna Solbergs firepartiregjering er rekordstor og har 22 medlemmer. Statsministeren har riktignok klart å redusere antall departementer, men det har blitt flere statsråder. De tre nevnte er i en særstilling med lite konstitusjonelt ansvar, altså få saksområder de konkret må stå til rette for i Stortinget. Ekstra-utvidelsen av regjeringen bærer først og fremst preg av indremedisinsk behov for å tilfredsstille de fire regjeringspartienes markeringsbehov.

Samordning er det statsministeren og hennes nære medarbeidere som bør stå for. Det har en pris å stille med for stort regjeringskollegium. Ansvarsfraskrivelse tar seg ikke pent ut. Det fikk vi tydelig demonstrert i Stortinget onsdag. Jo flere kokker, jo mer søl.