JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com

Svekka krav om arbeidstakarrettar

Eit berekraftig næringsliv kan ikkje vera berekraftig utan eit anstendig arbeidsliv. Men frå 2015 har styresmaktene lagt mindre vekt på arbeidstakarrettar i samfunnsansvaret norske selskap og bedrifter skal ta i utlandet.


14.03.2019
15:01
21.08.2023 17:14

Arbeidstakarar er i sentrum av næringslivets samfunnsansvar, og sysselsetting vert sett på som ei av dei mest grunnleggande sosiale og økonomiske rollene ei bedrift har.

Norsk samfunnsansvarspolitikk er retta mot norske bedrifter og selskap som opererer i utlandet. I Norge er mykje av det ein ønskjer å regulere gjennom at næringslivet tek samfunnsansvar, institusjonalisert gjennom lover, avtaleverk og trepartssamarbeid. Debatten rundt kva ansvar ei bedrift har og bør ha, har difor ikkje vore like aktuell i Norge som i mange andre land.

I 2009 gav Regjeringa Stoltenberg II ut den første, og så langt einaste, stortingsmeldinga om næringslivets samfunnsansvar. I meldinga kan ein lese at bedriftene påverkar samfunnsutviklinga der dei opererer, og difor har dei eit ansvar som går lengre enn lønsam verdiskaping. Regjeringa viste til at bedrifter kan vera lønsame i økonomisk forstand, men at verksemda samstundes kan skade både arbeidstakarar og nærmiljø.

Nesten ti år seinare, skreiv dåverande utviklingsminister Nikolai Astrup i ein kommentar i Dagens Næringsliv (05.02.18) at norsk næringsliv er godt posisjonert til å bidra til berekraftige samfunn over heile verda, både gjennom løysingane dei sel og ved ansvarleg drift. Regjeringa forventar og opplever at norske bedrifter er blant dei fremste i å utøve samfunnsansvar internasjonalt. Ifølgje Astrup sørgjer dei for anstendige arbeidstilhøve og respekt for menneskerettane i heile verdikjeda.

Når ein les dette, kan ein få inntrykk av at det har vore ei enorm utvikling i kva samfunnsansvar norsk næringliv tek når det opererer i utlandet. I det første utdraget er det ei anerkjenning av at norske selskap kan skade arbeidstakarar og miljø. Det andre utdraget viser til at det norske næringslivet er best i klassen, tek samfunnsansvar og sørgjer for anstendige arbeidstilhøve.

Dette var utgangspunktet for masteroppgåva mi «Frå samfunnsansvarleg til berekraftig næringsliv? Styresmaktene sine tilnærmingar til næringslivets samfunnsansvar i eit 10-årsperspektiv». Eg analyserte sju stortingsmeldingar og ein handlingsplan der næringslivets samfunnsansvar i utlandet var eit tema.

Kva fanne eg?

• Styresmaktene sine definisjonar av næringslivets samfunnsansvar har i heile perioden lege tett opp mot dei internasjonale rammeverka og initiativa som til ei kvar tid har vore rådande. Det har vore ei utvikling frå ILO sin anstendig-arbeid-agenda, OECD sine retningslinjner for fleirnasjonale selskap og UN Global Compact, til FNs rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar og FNs berekraftsmål.

• Den etiske grunngjeving for at næringslivet skal ta samfunnsansvar har vorte svekka.

• Frå år 2014/2015 ser eg at språkbruk i høve til menneskerettar og anstendig næringsliv har vorte meir passiv.

• Tilnærmingane til samfunnsansvar har bevega seg vekk frå ILO sin definisjon av anstendig arbeidsliv, ei løn å leve av og globale rammeavtalar mellom fleirnasjonale selskap.

• Det er eit paradoks at norsk samfunnsansvarspolitkk i høve til arbeidstakararne og arbeidstakarrettar vart svekka i same perioden (2014-2017) som Regjeringa var representert i ILO-styret, FN si vaksbikkje i næringslivet.

• Regjeringa har slått fast at eit ansvarleg næringsliv er ein føresetnad for ein berekraftig og inkluderande økonomisk vekst. Trass dette er det sjeldan at berekraftsmåla vert knytt saman med FNs rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar og OECD sine rettningslinjer for fleirnasjonale selskap.

FNs berekraftsmål er eit initiativ der næringsliv, sivilsamfunn og politikarar har sett 17 mål for utviklinga i verda. I stortingsmedlinga om FNs berekraftsmål frå 2017, skildrar Regjeringa berekraftsmåla som ein global dugnad for å utrydde fattigdom. Næringslivet har ein sentral plass i dugnaden.

Berekraftsmål 8 er anstendig arbeid og økonomisk vekst. Delmåla er blant anna full sysselsetting, anstendig arbeid, avskaffe tvangsarbeid, barnearbeid og moderne slavari, trygge arbeidstakarar og arbeidsmiljø. Det er verd å merke seg at anstandig arbeid i berekraftsmåla ikkje er det same som ILO (FN sin organisasjon for arbeidsliv) sin anstendig-arbeid-agenda.

La meg vise eit døme frå Norad.no. Under overskrifta «Trivsel på jobb er god business» kan ein lese om berekraftsmål 8: «Noen tror at det å innføre gode arbeidsvilkår går utover produksjon og inntening. Det er ikke nødvendigvis sant. Gode arbeidsforhold og trivsel på jobben viser seg å ha god effekt. Dette er smarte forretningstiltak som kan øke fortjenesten».

Anstendig arbeidsliv handlar ikkje om trivsel på jobben. Det handlar om grunnleggande rettar, rettferdig inntekt, HMS, ytringsfridom, organisasjonfridom og likestilling.

Astrup hevda at norske selskap sørgjer for anstendige arbeidstilhøve og respekt for menneskerettane i heile verdikjeda. Eg har ikkje vurdert om næringslivet tilbyr meir anstendige arbeidstilhøve nå enn før, men eg vil hevde at styresmaktene har vorte dårlegare til å fremje anstendig arbeid og arbeidstakarrettar.

Frå 2015 har omgrepet «berekraftig næringsliv» ofte erstatta «samfunnsansvarleg næringsliv». Når styresmaktene ikkje inkluderer arbeidstakarrettar, anstendig-arbeid-agendaen, ei løn å leve og globale rammeavtalar i korleis dei definerer berekraftig næringsliv, fell dette ut av dagsorden. Det er problematisk. Eit berekraftig næringsliv kan ikkje vera berekraftig utan respekt for arbeidstakarrettane og eit anstendig arbeidsliv.

Eg vil hevde at styresmaktene har vorte dårlegare til å fremje anstendig arbeid og arbeidstakarrettar.

14.03.2019
15:01
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker