JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar:

«Tøffere tider økonomisk»

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen varsler at den nye perspektivmeldingen kommer allerede til våren.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen varsler at den nye perspektivmeldingen kommer allerede til våren.

Nanna Aanes Wolden

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Regjeringen legger fram den nye perspektivmeldingen allerede neste år, ett år tidligere enn det som er vanlig.

kjell.werner@anb.no

I statsbudsjettet varslet regjeringen at vi går trangere tider i møte. Dette vil bli synliggjort enda mer konkret i perspektivmeldingen, dokumentet som i tidligere tider hadde det mer dekkende navnet regjeringens langtidsprogram.

Perspektivmeldingen har tradisjonelt blitt lagt fram på nyåret før hvert stortingsvalg. Nå kommer dette dokumentet allerede til våren 2020. Dermed blir alle partiene, også de som er i opposisjon, tvunget til å ta nye økonomiske realiteter inn over seg i de nye stortingsvalgprogrammene. Det er et smart grep av regjeringen og fornuftig for den politiske debatten.

Følg oss på Facebook

«Perspektivmeldingen 2020 vil ha størst oppmerksomhet rundt utviklingen fram til 2030, til forskjell fra tidligere hvor fokus har vært enda mer langsiktig og dermed «ufarlig». Målet er å knytte arbeidet enda tettere på de tøffe utfordringene som Norge står overfor», skriver statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) i et avisinnlegg. Til uka starter regjeringen arbeidet med perspektivmeldingen med et seminar om morgendagens arbeidsliv.

Regjeringen har varslet at vi må belage oss på bare å kunne ta ut er par oljemilliarder ekstra hvert år. Til sammenlikning har politikerne i snitt har brukt 12 oljemilliarder ekstra hvert år siden handlingsregelen ble innført i 2001. Vi må regne med at utgiftene til folketrygden vil øke rundt ni milliarder årlig, og kommuner og sykehus vil trenge 3,5 milliard ekstra bare for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Eldrebølgen vil føre til behov for mange flere ansatte innen helse og omsorg. På toppen av dette kommer ønsket om å styrke Forsvaret og følge opp de ambisiøse samferdselsplanene.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Økonomene i Næringslivets Hovedorganisasjon har allerede tatt seg bryet med å se nærmere på norsk økonomi fram mot 2030. Beskjeden fra NHO er at det vil oppstå et gap som må møtes med å effektivisere, jobbe smartere, få flere i jobb, øke skattene eller redusere velferdstilbudet. Dette er skriften på veggen som vi alle må ta inn over oss. Til våren får vi dette presentert i form av regjeringens nye perspektivmelding.

Dermed presses partiene til mer realisme i valgprogrammene som skal vedtas på landsmøtene våren 2021. Det vil være uansvarlig å bevilge seg ut av problemene. Flere partier vil gå inn for å øke skattene, men det er begrenset hvor høyt skattenivå Norge kan ha i en verden med åpne grenser. Det hører med til historien at selskapsskatten nylig har blitt satt ned av hensyn til konkurransen fra våre naboland. Vi bør for all del unngå å knuse sparegrisen ved å gå tappe oljefondet. Da tar vi fra kommende generasjoner.

Annonse
Annonse