Debatt: Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund

I Skolenes landsforbund mener vi fortsatt at det er riktig å hevde at Utdanningsforbundet i Oslo har bidratt til å kneble organisasjonsfriheten i Osloskolen for å tviholde på sin makt, slik jeg hevdet i et innlegg i FriFagbevegelse 21. mai 2019. Når lederen i Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, i sitt tilsvar 23. mai skriver at «Skolens landsforbunds manglende innflytelse er et resultat av organisasjonens størrelse og ikke et demokratisk problem», er dette arrogant og til dels frekt.

Lederen i Utdanningsforbundet i Oslo velger å presisere: «En organisasjons medlemstall er derfor avgjørende for om man har rett til å opprette en egen særavtale.» Hvorfor synes Skjefstad Andersen at det er så demokratisk å kreve at en organisasjon må organisere 17,5 prosent av medlemmene når samtlige kommuner ellers i Norge gir demokratisk medbestemmelse fra to medlemmer?

ph

Det ringer stadig nyansatte lærere i Oslo som ønsker å organisere seg i LO til Skolenes landsforbund og spør om det tillitsvalgte i Utdanningsforbundet sier er korrekt: «Dere må for all del ikke melde dere inn i Skolenes landsforbund, for de har ikke partsforhold i arbeidstidsavtalen og kan ikke hjelpe dere.» Til orientering, så brukes altså 17,5 prosent-regelen som et aktivt verveargument av Utdanningsforbundet på skolene.

Det er altså den manglende viljen til å innrette Hovedavtalen i Oslo med regler som ellers i landet som er poenget, og at nettopp Unio og Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KAH) trumfet gjennom en så høy prosent som ikke finnes i noe annet avtaleverk. Det er jo dette som er udemokratisk, og som bidrar til å kneble organisasjonsfriheten og dertil er brudd med premissene som ble lagt for avtalen da forhandlingsansvaret for lærerne ble overført til kommunene.

Intensjonen i arbeidstidsavtalen som Utdanningsforbundet forhandlet frem med Oslo kommune var at de samme rettighetene som vi hadde i den statlige avtalen skulle gjelde. Det vil si at også denne avtalen, etter intensjonen, skulle inneha rettigheter og plikter i forhold til medvirkning og medinnflytelse. Det er virkelig betimelig å sitere fra protokollen mellom de sentrale partene (dokument av 13.03.2003) vedrørende overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet: «Partene legger til grunn at bestemmelsene i dagens Hovedavtale for undervisningspersonale (statlig) i hovedsak er dekket av avtalene i Dokument 24 (Hovedavtalen i Oslo) … og bygger på samme intensjoner og ikke inneholder skranker som avgrenser rettigheter og plikter i forhold til medvirkning og medinnflytelse som fremgår av Hovedavtalen for undervisningspersonale.»

Vi mener altså at det var urett av Unio og KAH å inngå en avtale som brøt disse forutsetningene. Resultatet er at Utdanningsforbundet har monopol på særavtaler i Osloskolen. Ingen av organisasjonene verken i LO eller i Akademikerne organiserer over 17,5 prosent av lærerne. Og ja, dette oppfattes som å kneble den reelle organisasjonsfriheten og vi opplever ganske rå maktbruk ved flere av skolene.

ph

Det kan virke som om lederen i Utdanningsforbundet i Oslo har lite kontakt med sine tillitsvalgte. Det sies at de sentrale tillitsvalgte i Oslo har «trimmet» sine tillitsvalgte i avtalen denne våren. Det har resultert i at lokale tillitsvalgte i Utdanningsforbundet ved en rekke skoler har tatt initiativ overfor ledelsen og krevd at ledelsen og Utdanningsforbundet reforhandler arbeidstidsavtalen alene. Det betyr eksplisitt at de nekter å forhandle med andre organisasjoner tilstede også ved de skoler der Skolenes landsforbund eller Norsk Lektorlag har flere medlemmer enn Utdanningsforbundet. Det har altså funnet sted en endring i praksis etter initiativ fra Utdanningsforbundet i Oslo.

Det er formelt korrekt at det kun er Utdanningsforbundet som har partsforhold i lærernes arbeidstidsavtale i Oslo, og ja, vi har selvsagt inngått et samarbeid med Norsk Lektorlag for å finne en løsning der vi som representerer andre hovedsammenslutninger også får et partsforhold i særavtaler. Og ja, vi oppfatter det som udemokratisk at Hovedavtalen gir Utdanningsforbundet monopol på særavtaler i Osloskolen.

Definisjonen på demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Det er ikke demokratisk at du er fratatt retten til innflytelse på arbeidstidsspørsmål dersom du ønsker å være organisert i LO eller Akademikerne. Ingen andre steder i landet er andre fagforeninger utelukket fra arbeidstidsforhandlinger på denne måten. Jeg mener at Utdanningsforbundets opptreden i Osloskolen er en trussel mot organisasjonsfriheten og demokratiet.