Thomas Grønnli Pettersen

LO Troms Finnmark

Liv-Mette Storelvmo

Hovedtillitsvalgt i forbundet IndustriEnergi og Leder for Sørreisa Arbeiderparti

Nord-Norges næringsliv er i svært stor grad tuftet på naturressursene i området. Dette gjelder både fiskeri, energi, malmer, mineraler, reiseliv og metallindustrien. Innenfor disse næringene, som konkurrerer i et internasjonalt marked, har det vært store omstillinger og en betydelig nedgang i antall sysselsatte. I tillegg har området færre arbeidsplasser som krever høyere utdanning. Det har ført til stor eksport av utdannet ungdom.

Vi i Nord-Norge kan vise vei i det grønne skifte, men da er det viktig at vi satser på arbeidsplasser som kan bidra til dette. Mineralnæringen i Nord betyr et hav av muligheter. Det burde egentlig være unødvendig å si det, men Norge og Nord-Norge er rikt på mineraler, og med lange tradisjoner for å utvinne disse på en bærekraftig måte. Det skal vi fortsette med. Med driftstillatelsene på plass for Nussir og Syd-Varanger gruve, vil dette tilføre Finnmark om lag 1000 nye arbeidsplasser.

Vi ser at det er mange som velger å flytte fra Troms og Finnmark, bare i 2019 flyttet 325 personer fra Finnmark. I løpet av de første to kvartalene i 2020, har befolkningen i Troms og Finnmark sunket med nesten 600 personer, viser tall fra SSB. Ifølge en undersøkelse gjort av NRK, har en av tre unge voksne i Troms og Finnmark sagt at de vurderer å flytte fra landsdelen. Dette er et stort problem, og det må jobbes med å beholde de unge vi allerede har i Nord-Norge.

For at unge skal ville la være å flytte sørover, er det viktig at vi i nord skaper arbeidsplasser. Nord-Norge er selve nøkkelen for at Norge skal lykkes, og Nord-Norge sitter selv på løsningen for å snu flyttestrømmen.

Debatt: «Møter deg gjerne igjen, Hadia, vi har fortsatt mer å prate om», skriver lederen i Bunadsgeriljaen

Stoltenbergs "månelanding"

Smelteverksindustrien finnes i hele Norge. Denne industrien produserer metall-legeringer som brukes som tilsetting i stål, for å oppnå ulike kvaliteter i stålet, og det tilsettes også under prosessen når stål skal gjenvinnes. Denne landbaserte smelteverksindustrien er sett på som "miljøverstinger" med tanke på utslipp av miljøgassene Co2 og NOx. Noe som ikke er direkte usant.

Industrien tar denne problematikken på høyeste alvor, og det jobbes med store og kostbare miljøtiltak som både reduserer, og fjerner utslippene av disse miljøskadelige gassene.

Her i Nord er Finnfjord AS et strålende eksempel. Finnfjord er i utgangspunktet et standard smelteverk fra 60-tallet, og er Norges eneste norskeide smelteverk, som i tillegg er familieeid. Dette smelteverket tar miljøproblematikken på alvor, og har siden 2012 drevet med en rekke miljøtiltak som reduserer utslippene betydelig.

I 2012 sto gjenvinningsanlegget ferdig. Dette anlegget er det eneste i sitt slag på land, og var i sin tid kategorisert av daværende statsminister Jens Stoltenberg som en "månelanding". Anlegget utnytter restvarmen fra produksjonen til å produsere strøm.

Selvrensende alger

Videre har smelteverket inngått et samarbeid med UIT om et prosjekt som går ut på å utnytte røykgassene i et industrielt prosjekt, med henblikk på masseproduksjon av alger. Eller algeprosjektet, som det også kalles. Til dette prosjektet brukes kiselalger.

Kiselalgene, som er en helt vanlig alge som lever i havområdene stort sett i hele Europa, har helt unike egenskaper og er derfor perfekt til dette prosjektet. Det understrekes at dette er et prosjekt på forskningsstadiet, så alle trinnene i prosjektet må forskes fram underveis, og alle forsøkene er så langt gått på skinner.

Algeprosjektet skal gå over 5 faser, der fase 5 er utprøvingen av pilotprosjektet. Det går ut på utprøving i 3- 5 tanker på 2-3 million liter havvann i hver tank. Finnfjord er nå på trinn 4, som da er siste trinnet før fullskala pilotprosjekt. Algene bor og lever i en stor tank på 300.000 liter havvann, hvor de altså fores med fabrikkrøyk. Kiselalgene er svært avhengig av lys for å produsere best mulig, og med optimal lyssetting så deler disse algene seg flere gang i døgnet og det dannes nye alger. Kiselalgene har en selvrensende egenskap, som gjør at algene er renere etter de er foret med fabrikkrøyk, enn det de var før.

Vannet i tankene sentrifugeres jevnlig og algemassen skilles ut fra vannet. Algemassen skal brukes til å produsere for til oppdrettsnæringen. Dette foret vil bli langt sunnere og riktigere for fisken, enn det som er tilfellet med det foret som produseres i dag. Prosjektet ser svært lovende ut, og lykkes pilotprosjektet, så går bedriften ut i fullskala prosjekt på om lag 50 tanker.

Med 50 tanker og full drift på alle tankene, vil bedriften fjerne 50 prosent av mengden av Co2 som slippes ut i dag, samt bistå oppdrettsnæringen med et sunt og godt fòr til fisk, noe som også kommer oss mennesker til gode.

Debatt: «I praksis betyr loven at taxisjåfører ikke lenger kan regne med å leve av å kjøre bil»

En aktivt medvirkende stat

På tegnebrettet ligger også et helt nytt prosjekt for Finnfjord. Statkraft og det islandske selskapet CRI har inngått et samarbeid med Finnfjord AS om produksjon av E-metanol. Dette er et prosjekt som også skal bruke utslippene av Co2 fra fabrikken for produksjon av drivstoff. Prosjektet vil fjerne om lag 50 prosent av utslippene bedriften har på Co2.

Finnfjord sine prosjekter sammen med alle store prosjekter i industrien ellers i landet, viser med all tydelighet at selv om industrien utropes til å være "miljøverstingene", så jobbes og investeres det enorme summer i og ta vare på kloden vår.

Det er dette vi mener med aktiv næringspolitikk i motsetning til høyresidens ideologiske tro på markedet. Vi blir ikke verdensledende i det grønne skiftet uten en aktivt medvirkende stat. Det er rett og slett ikke nok investeringsvilje i privat næringsliv til å komme først i dette løpet.

Det vil ikke bli et grønt skifte uten satsinger på mineraler i nord, her kan man gå foran for å sette standarden og teknologien. Kobber og andre mineraler er byggesteinene i det grønne skiftet.