Av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H)

Kjell Werner skriver i Frifagbevegelse at mange lokalsamfunn ikke har tid til å vente på forsøk og utredninger. Det er jeg enig i, og det var noe av grunnen til at jeg la frem stortingsmeldingen på nettopp Finnsnes i Troms, der Salmar har etablert seg og skapt hundretalls av arbeidsplasser. For det er det som er løsningen.

Her er Werners kommentar:

Jeg skal gi Werner rett i at Arbeiderpartiet er totalt usynlig i distriktsdebatten. Det er jeg enig i. For der hvor Senterpartiet bare sier at de er imot enhver reform og drømmer seg tilbake til fordums tid, vet ikke Arbeiderpartiet helt hva de skal mene. Jeg skal ikke gi Youngstorget tips, men denne stortingsmeldingen sier to viktige ting: Det går godt i distriktene, men det er noen mørke skyer i horisonten.

Det positive først: Oppgangen er størst i de delen av landet hvor ressursene våre finnes, der havbruksnæringen har vokst seg stor og der stadig flere turister reiser for å oppleve norsk natur og lokal kultur. Det er dette som er distrikts-Norge.

Sjømatnæringen har økt sin eksport med nærmere 50 prosent på fem år. Da må vi bygge opp under de sterke miljøer– som på Finnsnes.

Når reiselivsnæringen bidrar til flere helårs arbeidsplasser og økt omsetning for nærliggende næringer, må vi bygge sterke kommuner som tjener både reiseliv og lokal befolkning.

Vår natur og våre ressurser er en av Norges store konkurransefordeler. De ligger gjerne i distriktene. Stikk i strid med hva noen ser ut til å tro er altså hovedbudskapet dette: Det går godt i store deler av Distrikts-Norge. Vi har lav arbeidsledighet, særlig i mange distriktsområder. Vi har innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet.

Men vi har to utfordringer: Hvordan skal bedriftene få tak i folk med riktig kompetanse, og hva gjør vi når vi blir stadig færre unge i arbeidsfør alder per pensjonist. Mine svar er blant annet kompetansereform, desentralisert utdanning, kommunereform og digitalisering. Hva opposisjonen ønsker å gjøre, det vet vi ingenting om. De er altfor opptatt av å drømme seg tilbake til hvordan ting var før eller til å dilte etter de som drømmer.