Philip Rynning Coker

Lørdag for en uke siden aksjonerte Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom mot den sørafrikanske vinprodusenten Robertson Winery, mot det vi mener er inhumane og uakseptable arbeidsforhold for arbeiderne ved vingårdene. Vi hang opp informasjonslapper på forskjellige vinflasker med noen setninger om hvorfor vi setter fokus på arbeidsforholdene.

Norsk Folkehjelp har søsterorganisasjoner over hele verden, og en av disse er arbeidstakerorganisasjonen CSAAWU (the Commercial, Stevedoring, Agricultural and Allied Workers Union). CSAAWU er fagforeningen for landarbeidere dannet i Robertson–området i Sør-Afrika. Fagforeningen ble grunnlagt i 2006 for å kjempe mot forholdene mange av Sør-Afrikas landarbeidere lever under. Bare fire prosent av Sør-Afrikas landarbeidere er organisert, og de har historisk hatt det laveste lønnsnivået i landet.

2. november 2016 skrev Norsk Folkehjelp en kronikk i NRK Ytring som satte fokus på nettopp dette, hvor de blant annet skrev at «dersom viktige kunder stanser sine innkjøp vil det kunne presse frem reell endring, og det er bakgrunnen for CSAAWU sin bønn om boikott. Det er på høy tid at Vinmonopolet våkner og tar sin del av ansvaret for at arbeiderne på Robertson Winery skal kunne få et verdig liv og ei lønn å leve av».

p

På vingårdene som leverer druer til Robertson Winery tjener hvite arbeidere i snitt fire ganger mer enn de svarte arbeiderne, de svarte arbeiderne har tidvis blitt nektet verneutstyr og materiell i forbindelse med skadelige plante- og insektmidler, i tillegg til at arbeidets lønn ikke sies å stå i stil med både mengden arbeid og lengden på arbeidsdagene. Symbolikken i at en hvit familie tjener seg rik på utbytting og utnytting av svarte arbeidere, i Afrika, gir meg en postkolonialt gufs langt nedover min halvt norsk, halvt gambiske rygg. Det er dette som gjør at flere organisasjoner og enkeltpersoner har nevnt apartheid i samme setning som Robertson Winery.

Vinmonopolet har de siste ukene tatt kontakt med Norsk Folkehjelp for å diskutere saken og de viser at de tar dette på alvor. De har også gitt Robertson Winery en liste med krav de må følge opp for å fortsette å føre produktene. Ifølge CSAAWU har likevel svært mange av arbeiderne mistet jobb og bolig, og vi ser tydelig at arbeidsgiverne går langt i å forhindre at arbeiderne organiserer seg. Med andre ord må vi fortsette å kjempe til tross for Vinmonopolets krav.

Vi som forbrukere har også et ansvar for å stå skulder til skulder med våre søsken i sør. Det er kanskje her ord som forbrukermakt er relevante. Vi som forbrukere, som konsumenter av vin, har en reell mulighet til å velge et annet varemerke enn nettopp vinen som produseres av Robertson Winery. Det bør etter min mening være en grei sak å stille seg bak dette som forbruker i Norge, nettopp fordi vi selv hver eneste dag nyter godt av en grundig og helhetlig arbeidsmiljølov som tar ansattes rettigheter på alvor. Og ikke minst fordi vi selv gjennom flere generasjoner har jobbet for en sterk fagbevegelse med hovedfokus på å jobbe for arbeidernes rettigheter.

Jeg vil derfor oppfordre på det sterkeste til velge bort vin fra Robertson Winery til fordel for en produsent som ikke er kjent for å utnytte sine arbeidere på det groveste. Det er enklere å se og føle på situasjoner og hendelser som skjer nærmere vårt eget hjem. Men kan vi ikke prøve å sette oss selv i vingård-arbeidernes situasjon, kan vi ikke prøve å bruke vår egen fagbevegelse som inspirasjon til å være litt aktivistiske også på fredag kveld når vi koser oss med en glass vin eller tre?

La oss velge vin som ikke er produsert av utbyttede arbeidere med få rettigheter og luselønn. Velg solidarisk!