JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den ukjente arbeidersykdommen

30.000 nordmenn har fått kols på grunn av dårlig arbeidsmiljø. Hvert år dør 200 av disse.

ane.borrud@lomedia.no

– Kols er et alvorlig arbeidsmiljøproblem. Hvert år dør det fire til fem ganger flere av kols påført av arbeidsmiljøet enn det gjør i arbeidsulykker her i landet, åpnet Frode Jahren under gårsdagens seminar om yrkesrelatert kols.

Jahren er generalsekretær i LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), som arrangerte seminaret i samarbeid med LO.

Utsatte bransjer

Arbeidstilsynet har hatt fokus på kols i lengre tid, med et spesielt fokus på asfaltarbeid, varmt arbeid og sveising, bakere, landbruket, smelteverkindustrien og tunnel- og gruvearbeidere.

– Vårt primærmål er å hindre at sykdommen oppstår. Men vi har også som mål å tilføre samfunnet forståelse og kunnskap om yrkesrelatert kols. Økt kunnskap og effektiv overvåking vil øke antallet tilfeller som årlig blir godkjent som yrkessykdommer av Nav, sa Tone Hegghammer, sjefingeniør og yrkeshygieniker hos Arbeidstilsynet.

– Vi skulle gjerne ha nådd arbeiderne i større grad enn det vi gjør, innrømmet hun.

Vidar Søyseth, professor II på AHUS, viste til forskning på kols i smelteverkindustrien.

– Linjeoperatørene, de som er i kontakt med gass og støv på et smelteverk, har oftere kols enn andre, påpekte professoren.

Bakere i faresonen

Bakere er en av yrkesgruppene som er særlig utsatt for kols.

– Da jeg begynte som lungespesialist på 1990-tallet, gjorde alle de syke bakerne inntrykk, fortalte Tor B. Aasen, avdelingsdirektør og spesialist i lungesykdommer ved Haukeland universitetssykehus.

Selv om symptomene på bakeallergi ble beskrevet første gang i 1713, mener Aasen at det er forbausende lite om bakere i den medisinske litteraturen.

– Sykdomsrisikoen hos bakere er ganske omfattende. Det er en mulig sammenheng mellom utvikling av kronisk astma og deretter kols dersom eksponeringen fortsetter. Griper man inn i tidlig fase kan det hele gå tilbake igjen og man blir frisk. Lar man eksponeringen fortsette, kan man bil kronisk syk, sa han.

De som blander deigene er mest utsatt blant bakerne. Aasen fortalte at for å unngå at de skulle bli flere lungesyke bakere, er anbefalt støvnivå mellom 0,5 og 1,0 milligram støv per kubikkmeter.

– Men det ble for dyrt å gjennomføre. Normen ble redusert fra fem til tre milligram per kubikkmeter.

I sitt innlegg litt senere kommenterte LOs Peggy Hessen Følsvik tallene fra Aasen.

– Det er trist når vi hører eksempler som fra bakerne. Her blir tiltak lagt på hylla fordi det blir for dyrt. Men jeg skulle gjerne sett fasiten på dette regnestykket dersom man også tok med kostnadene for den enkelte baker og samfunnskostnadene som helhet, sa hun.

Bedre metoder, men fortsatt støv

Karl-Christian Nordby, avdelingsdirektør ved STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) holdt foredrag om forskning på risiko for kols ved arbeid i tunneler og gruver. I en STAMI-studie fra 1990-tallet ble det påvist at 15 prosent av de aktive tunnelarbeiderne hadde kols. Siden den gang har det vært endringer i tunneldriving. Det har kommet nytt sprengstoff, bedre ventilasjon, bedre maskiner og bedre undersøkelsesmetoder.

– Men arbeiderne blir fortsatt utsatt for støv, konkluderte Nordby.

STAMI gjennomførte en ny undersøkelse for et par år siden, og den viste at etter ni dager på jobb, hadde arbeiderne en akutt reduksjon av lungekapasiteten.

Tar mer hensyn til fisken

Knut Jarle Rødseth og Roger Sivertsen, begge regionale verneombud i Arbeidsmandsforbundet, synes begge det er bra med fokus på kolsfaren i tunneler og gruver. Men de savner et fokus på de som borer i dagen.

– Når man borer i dagen så suges støvet opp. Men det legges bare i dynger, og folk går og vasser i kvartsstøv, påpeker Knut Jarle Rødseth.

De regionale verneombudene jobber for å få samlet støv fra bergboreriggene. I dag har de aller fleste boreriggene støvsuger som suger opp borestøvet, men legger det fra seg i hauger, slik at det blir spredt i omgivelsene og arbeidstagerne blir eksponert.

– Jeg var oppe på et fjellanlegg en gang, der de blant annet skulle utvide en vei langs en bekk. De samlet sammen støvet, og bar det bort i sekker. Jeg ble veldig imponert. Men så sa boreoperatøren: Dette er ikke for min del. Det er på grunn av ørreten i elva, forteller Rødseth.

–Vi opplever at hensynet til omgivelsene har høy prioritet, legger Sivertsen til.

– Men det er ikke alltid så nøye med anleggsarbeideren, supplerer Rødseth.

Snakkes for lite om yrkesrelatert kols

Peggy Hessen Følsvik, 1. sekretær i LO, uttrykte bekymring over hvor lite kjent det er at støv og gass kan gui kols.

– Kols er en av våre nye folkesykdommer. Vi som fagbevegelse er bekymret for denne utviklingen. Samfunnet forebygger kols ved røykesluttkampanjer, men det snakkes lite om yrkesrelatert kols, sa hun.

Følsvik viste til helse- og omsorgsdepartementets nye strategi for ikke smittsomme sykdommer (NCD, noncommunicable chronic diseases).

Her lanserer regjeringen en felles strategi for hvordan Norge skal forebygge og behandle de fire største folkesykdommene, som regjeringen kaller «ikke-smittsomme livsstilssykdommer».

– Kols mer med i denne strategien, men arbeidslivet er faktisk ikke nevnt som arena for tiltak mot kols. Det synes vi er uklokt, avslutter LOs 1. sekretær.

Kols er forkortelsen for kronisk obstruktiv lungesykdom.

Betegnelsen er fra 1960-tallet. Tidligere ble sykdommen kalt kronisk astmabronkitt eller emfysem

Sykdommen måles ved fallende lungekapasitet

Jo mindre volum luft du klarer å puste ut i løpet av ett sekund, jo større er sannsynligheten for kols

I følge LHL har 370.000 nordmenn kols. Av disse er det om lag 280.000 som ikke vet at de har sykdommen.

De fleste vet at man kan få kols av å røyke. Men kunnskapen om at man kan få kols fra ulike former av røyk og gass på arbeidsplassen, er ikke så kjent.

I følge Arbeidstilsynet har 30.000 nordmenn yrkesrelatert kols. Hvert år får 3.000 mennesker denne sykdommen. Seks til åtte prosent av disse har aldri røkt.

Annonse
Annonse

Kols er forkortelsen for kronisk obstruktiv lungesykdom.

Betegnelsen er fra 1960-tallet. Tidligere ble sykdommen kalt kronisk astmabronkitt eller emfysem

Sykdommen måles ved fallende lungekapasitet

Jo mindre volum luft du klarer å puste ut i løpet av ett sekund, jo større er sannsynligheten for kols

I følge LHL har 370.000 nordmenn kols. Av disse er det om lag 280.000 som ikke vet at de har sykdommen.

De fleste vet at man kan få kols av å røyke. Men kunnskapen om at man kan få kols fra ulike former av røyk og gass på arbeidsplassen, er ikke så kjent.

I følge Arbeidstilsynet har 30.000 nordmenn yrkesrelatert kols. Hvert år får 3.000 mennesker denne sykdommen. Seks til åtte prosent av disse har aldri røkt.